Sist oppdatert:
Europa trenger sin egen kunstige intelligens
Europa skal bygge sin egen kunstige intelligens, og Avinet er med gjennom Asplan Viak. Utvikler Thorleif Rotvik Rønningen har nylig vært en uke i Thessaloniki i Hellas for å jobbe med vår del av EU-prosjektet CEREBRA-AI.
I Thessaloniki har Thorleif observert, informert og jobbet med vår del av prosjektet, side om side med forsknings- og teknologimiljøer fra hele Europa.
FoU-leder og høvding av EU prosjektene i Avinet, Runar Bergheim forklarer hvorfor vi er med.
Ikke en ny chatbot
EU har bestemt seg for at Europa trenger sin egen kunstige intelligens, «i ei verd der gamle vener ikkje verdset venskapen lenger», som Bergheim formulerer det.
«Det er ikkje ein ny chatbot vi treng, nokon å småprate med; det vi treng, er ei form for intelligens som kan resonnere, lære av erfaring, forstå kompliserte samanhengar og helst vedgå det når han tek feil. Det siste er ein eigenskap som heller ikkje er særleg utbreidd blant menneske.»
Runar Bergheim, FoU-leder
CEREBRA-AI er et forsknings- og innovasjonsprosjekt i Horizon Europe og en del av EU-satsingen GenAI4EU. Prosjektet varer fra 2026 til 2030 og har en ramme på om lag 15 millioner euro. Det koordineres av greske Neuralio AI og samler over 30 partnere fra 14 land. Fra Norge deltar Asplan Viak, SINTEF, Simula, Universitetet i Oslo og Meteorologisk institutt.
Blant partnerne er universiteter, teknologiselskaper og forskningsinstitutter. Og så Asplan Viak, som Bergheim beskriver slik:
– Ei ærverdig gammal verksemd med det eine beinet djupt planta i norsk planleggingsrøyndom og det andre, noko meir ustøtt, på frontlinja av europeisk GeoAI.
Der alt henger sammen med alt
Til daglig jobber vi i prosjektet med beslutningsstøtte innen klimaendringer, arealbruk, transport, energi, naturressurser og samfunnsutvikling.
– Dette er fagområde der alt heng saman med alt, og der ei god løysing på eitt problem gjerne skaper tre nye problem i nabokommunen, sier Bergheim.
Tradisjonelle analysemodeller er nyttige, men har sine begrensninger. Kunstig intelligens kan hjelpe oss å se flere sammenhenger, analysere større datamengder og utforske flere framtidsscenarioer.
– Problemet er at dagens KI stundom har eit noko avslappa forhold til både fakta, årsakssamanhengar – og fysiske lover.
«Vi har alle hatt ein lynande intelligent kamerat attende i studiedagane som gjorde det smerteleg klart for alle andre enn seg sjølv at intelligens ikkje er ALT. Han må brukast målretta og med skjønn. Slik er det òg med kunstig intelligens.»
Runar Bergheim, FoU-leder
I CEREBRA-AI bidrar vi med teknologisk og praktisk kompetanse fra databasert beslutningsstøtte innen samfunnsplanlegging, transport, klima og bærekraft. Vi skal være med på å utvikle teknologi som kobler KI-modeller til virkelige problemer, faktiske data og konkrete beslutninger, og vi deltar i piloter for transport, landbruk, kystmiljø og eldreomsorg.
Hva får vi igjen?
– Vel – vi lærer nye ting som ingen har lyst til å betale for i den kommersielle marknaden enno. Og slik utviklinga går no, er det truleg betre å lære seg teknologien enn at «teknologien lærer seg oss» og følgjeleg ikkje lenger har bruk for oss, sier Bergheim.
Prosjektet gir oss også mulighet til å samarbeide med noen av de fremste forskningsmiljøene i Europa innen kunstig intelligens, simulering og digitale tvillinger. Målet er KI som kan regne, resonnere, simulere, analysere og forklare hvorfor. For oss åpner det nye muligheter:
Smartere planlegging: Vi kan simulere hvordan folk vil bo, reise og bruke energi – før vi bygger veier, boliger og problemer.
Bedre klimatilpasning: Vi kan utforske hvordan klima, arealbruk og politiske vedtak former framtida – uten å måtte vente 30 år på fasiten.
Klokere miljøforvaltning: Vi kan utvikle bedre prognoser for fjord, kyst og klima – og kanskje oppdage problemene før de blir politiske hastesaker.
Det gir oss rom til å bygge noen av verktøyene vi selv skulle ønske vi hadde i går. Før eller siden finner de veien til brukere av blant annet Adaptive og Kystdatahuset.
30 år med FoU
Hvorfor bryr ledende europeiske institusjoner seg med «slike som oss»? Bergheim mener svaret er erfaring. Mange deltakere i slike prosjekter er spesialister på det som er nytt, men har ikke vært med spesielt lenge.
– Vi på vår side har etter kvart 30 års fartstid i FoU-prosjekt, dels med forankring i personar som har vore med heile tida. Vi stiller såleis med erfaring, kunnskap og kontinuitet om både prosessar og teknologi.
I søsterprosjektene PoliRuralPlus og BioClima har vi utviklet Jackdaw, en konversasjonell GeoAI-agent som nå brukes i en rekke Horizon Europe-prosjekter. Inn i CEREBRA-AI tar vi med oss fagkunnskap og teknologiutvikling innen dataintegrasjon, simulering og menneskestyrt KI.
Samfunnsnytte er ikke et dumt mål
Bergheim ble konsulent i unge år og var den gang storforbruker av flyplasslitteratur om veien fra start-up til Fortune 500.
– Livet er ein effektiv – om ikkje akkurat god – lærar når det gjeld å jekke ned folk som stikk høgare enn naturen hadde tiltenkt dei. 30 år seinare har eg såleis landa på at samfunnsnytte ikkje er eit dumt mål.
«Dei som er opptekne av pengar, må gjerne ha det som mål – men som strategi er det å ville ha pengar litt hjelpelaust. Då er det meir nyttig å finne ut korleis vi skal skape verdi.»
Runar Bergheim, FoU-leder
Den virkelige gevinsten med KI er ifølge Bergheim ikke at en rapport kan lages på fem minutter i stedet for fem uker. Noe går tapt på veien, for en rapport er også en prosess der problemstillingen modnes og løsningene får eiere.
– Ei løysing frå ein «svart boks», same kor god ho er, vil ikkje nyte godt av den same tilliten som noko som er skapt over tid.
Gevinsten er heller at vi kan stille spørsmål vi tidligere ikke hadde kapasitet til å finne svar på: Hva skjer når klimaet endrer seg, folk flytter, transportbehovene øker og politikerne ombestemmer seg – samtidig? Med bedre modeller kan vi teste flere alternativer, forstå konsekvensene og gi kommuner, næringsliv og myndigheter et bedre beslutningsgrunnlag.
Bedre, ikke bare mer
CEREBRA-AI sikter mot minst 20 prosent bedre resultater enn dagens løsninger på utvalgte områder. Teknologien skal være åpen, etterprøvbar og ansvarlig.
– I korte drag får vi: kunnskap vi elles måtte kjøpt; teknologi vi elles måtte venta på; og moglegheita til å påverke utviklinga på felt der vi elles ville måtte finne oss i å sitje i baksetet, sier Bergheim.
«For det er ein vesentleg skilnad mellom å bruke KI til å produsere fleire utgreiingar og å bruke KI til å gjere utgreiingane betre. Den første varianten kan gi oss meir å lese. Den andre kan gi samfunnet betre avgjerder.»
Runar Bergheim, FoU-leder

CEREBRA-AI er finansiert av Den europeiske union gjennom Horizon Europe, avtale nr. 101299046.
Les mer om prosjektet på cerebra-ai.eu.
