Beredskap mot akutt oljeforurensning har endret karakter de siste årene. Det handlet en gang primært om værrisiko, slitasje og menneskelig feil. I dag handler det like mye om noe annet: skyggeflåter, sanksjonsregimer og en generell uro i havområdene rundt oss.

Det ble tydelig da VG nylig skrev om et forlist, sanksjonert tankskip utenfor Oman, og et oljeutslipp som Rederiforbundets Knut Arild Hareide beskriver som et av de største på flere tiår. Hareide pekte på noe vi kjenner godt fra vårt eget arbeid: den samme typen fartøy - eldre, ofte underforsikrede tankskip i den såkalte skyggeflåten - seiler regelmessig langs norskekysten. Vi går ikke nærmere inn i den konkrete saken her, VG har allerede dekket den godt. Men den reiser et spørsmål vi mener er verdt å bruke litt spalteplass på: Hva ligger egentlig bak en beredskapsplan, den dagen telefonen ringer?

«Beredskap har blitt en del av sikkerhetspolitikken, ikke bare miljøpolitikken. At et lite Arendal-selskap får være med å bygge den, er vi stolte av - og tar på største alvor.» - Tor Gunnar Øverli, daglig leder

Fra miljøsak til sikkerhetspolitikk

Skyggeflåten er bare ett eksempel på en bredere utvikling. Skipstrafikk under uklare flagg og eierskap, sanksjonsregimer som kompliserer internasjonalt samarbeid om redning og opprydding, og en økning i hendelser knyttet til undersjøisk infrastruktur og kabler - alt dette er med på å flytte oljevernberedskap fra en ren miljøsak til noe som også berører sikkerhetspolitikk.

Det endrer ikke jobben i seg selv - olje som lekker ut, må fortsatt lokaliseres, følges og ryddes opp. Men det endrer tempoet og konsekvensene hvis noe går galt: en hendelse langs kysten i dag kan fort få et diplomatisk eller sikkerhetspolitisk etterspill, i tillegg til det miljømessige. Det stiller andre krav til hvor raskt de involverte får et felles og korrekt bilde av situasjonen.

Over: Simulering av et utslipp basert på drivbaneberegninger etter vær, vind, tidevann m.m

Vårt bidrag: et felles kartbilde når det gjelder

Dette er der vi kommer inn. Sammen med Kystverket og NOFO (Norsk Oljevernforening For Operatørselskap) har vi siden 2015 utviklet det som i dag kalles NOFO COP og Kystinfo Beredskap - et felles, sanntidsoppdatert kartbilde som brukes både under øvelser og reelle hendelser.

«Det avgjørende er ikke hvor avansert et system er på papiret, men om det er enkelt nok til at alle kan bruke det når presset er høyt. En del av utfordringen er også å ikke designe for den perfekte hendelsen, men å designe for den som ingen har planlagt for.» -Knut-Erik K. Aastveit, Prosjektleder og UI/UX Designer

Poenget er enkelt å forklare, men vanskelig å få til i praksis: alle involverte, enten de sitter i operasjonsrommet, står på broen på et beredskapsfartøy eller er ute i felt, skal se det samme bildet av hva som skjer - hvor oljen er, hvilken vei den driver, og hvilke ressurser som er satt inn hvor. Løsningen henter og oppdaterer dette automatisk fra flere kilder, i stedet for at informasjonen må samles manuelt og formidles i etterkant.

«Vi bygger ikke bare kart – vi bygger infrastruktur som skal fungere selv når alt annet er kaotisk.» - Håvard Suleng, teknisk leder/utvikler

Et arbeid vi prioriterer

Vi trekker ikke disse linjene for å skape frykt. Men når bransjefolk som Rederiforbundet ber norske myndigheter forsikre seg om at beredskapen holder, tar vi det på alvor - fordi vi vet at svaret på det spørsmålet ikke bare handler om skip, bøyer og lenser. Det handler også om hvor raskt man kan gå fra første varsel til et felles, oppdatert situasjonsbilde.

Det er den delen vi bidrar til. Og i en tid der geopolitikken gjør havet mer uforutsigbart enn på lenge, er det et arbeid Avinet har ingen planer om å nedprioritere.