Web Map Service – en kort forklaring

WMS står for Web Map Service, og er en internasjonal standard utviklet av Open Geospatial Consortium (OGC). Kort sagt gjør WMS det mulig å hente ferdig rendret kartgrafikk fra en kartserver, basert på parametere som koordinater, utsnitt og zoomnivå.

Når du legger til et WMS-lag i et kart, ber du serveren om å tegne kartet og sende det tilbake som et bilde – ofte som PNG eller JPEG. Dette bildet legges så inn i kartklienten, der det vises sammen med andre lag.

Hva brukes WMS-lag til?

WMS-lag brukes ofte til:

• 🗺️ Bakgrunnskart, for eksempel ortofoto, terreng eller kommunegrenser

• 🧱 Temakart, som viser arealplaner, skredsoner eller kulturminner

• 🧩 Eksterne datasett, fra for eksempel Kartverket, Statens vegvesen eller kommunale GIS-tjenester

I Adaptive kan brukere enkelt koble til eksterne WMS-tjenester og vise dem i kartløsningene sine – uten å måtte laste ned eller lagre dataene lokalt.

Fordeler og begrensninger

Fordeler:

• ✅ Enkel å bruke – visning skjer via URL

• ✅ Ingen behov for å lagre data selv

• ✅ Dataene er alltid oppdatert – du ser det som ligger på serveren

Begrensninger:

• 🚫 Ikke interaktive objekter – det er "bare" et bilde

• 🚫 Ikke mulig å filtrere eller søke i dataene

• 🚫 Kan være tregt hvis mange lag eller stort utsnitt

En standard med lang levetid

Selv om nyere teknologier som OGC API gir mer fleksibilitet og bedre ytelse, er WMS fortsatt mye brukt – spesielt for etablerte datasett og offentlige tjenester. For plattformer som Adaptive er det viktig å støtte WMS, fordi det sikrer bred tilgang til relevant kartdata og enkel integrasjon med eksisterende systemer.