Asplan Viak Internet AS (Norsk)

Personalized Access To cultural Heritage Spaces (PATHS)

(Stein) Runar Bergheim — Fri, 14 Jan 2011 08:00:00 +0100

10. Januar gjekk startskotet for eitt treårig prosjekt under EU sitt 7. rammeprogram som skal studere "stiar" som navigasjonsparadigme for store samlingar av digitale kulturarsobjekt. Partnarar i prosjektet er Universitetet i Sheffield, Universidade Pais del Vasco, i-Sieve, MDR Partners og AVINET. Stiftinga Europeana er aktiv støttespelar i arbeidet og bistår både med data og personell.

Kurs i PostGIS og MapServer vinter 2011

Frode Wiseth Jørgensen — Mon, 8 Nov 2010 08:00:00 +0100

Foreløpig kursplan for vinter 2011 er lagt ut. Mer info

Kurs i PostGIS og MapServer høsten 2010

Frode Wiseth Jørgensen — Thu, 1 Jul 2010 08:00:00 +0100

Foreløpig kursplan for høsten 2010 er lagt ut. Mer info

Asplan Viak Internet AS søkjer nye medarbeidarar.

it-quam — Tue, 25 May 2010 08:00:00 +0100

Vi er på utkikk etter flere dyktige medarbeidere innenfor systemutvikling, programmering, design og prosjektgjennomføring.

Sogndal, Trondheim, Sandvika og Arendal har alle sine særegne kvaliteter som bosted og arbeidssted. AVINET har valgt å være tilstede på disse stedene fordi det er her våre dyktige medarbeidere har valgt å bosette seg og for å være nær våre gode kunder.

Ut på tur i Sogndal? Det urbane liv i Trondheim og Oslo? Det gode liv på Sørlandet?

Vi er på utkikk etter flere dyktige medarbeidere innenfor systemutvikling, programmering, design og prosjektgjennomføring.

Vår strategi er å fortsette å utvikle alle disse fire lokalitetene – i tett samarbeid med vårt morselskap Asplan Viak.

Vi ønsker å bygge videre på vårt dyktige lag med medarbeidere i;

- Sogndal

- Trondheim

- Sandvika

- Arendal

Vi er primært på utkikk etter yngre, gjerne nyutdannede, utviklere som ønsker å være med på bygge opp Nordens ledende åpne kartmiljø. Du bør dele våre visjoner og kunne assosiere deg med følgende nøkkelord;

- Tjenesteorientering

- Interoperabilitet

- Tilgjengelighet

- Sikkerhet

- Åpenhet

- Fleksbilitet

- Skalerbarhet

- Nyskjerrighet

- Løsningsorientering

- Godt humør

Som du kanskje ser sammenfaller våre nøkkelverdier i stor grad med statens prinsipper for IKT arkitektur.

I tillegg bør du ha stå-på vilje, kunne ta ting på sparket, være nysgjerrig på nye ting og være faglig dyktig.

AVINET har som visjon å bli Nordens ledende private fagmiljø innenfor åpne kartløsninger – «open source» / «open data» innenfor geografisk informasjonsteknologi. Vi nytter teknologi tilknyttet OSGeo initiativet fordi disse er både raskere, billigere og bedre enn mye proprietær teknologi.

De viktigste teknologikomponentene for oss er;

- PostgreSQL / PostGIS

- UMN MapServer

- OpenLayers

Vi programmerer primært i .Net og JavaScript.

Vi er aktive innenfor standardisering og har blant annet hatt tre ansatte med i INSPIRE sine standardiseringsgrupper for temadata.

I tillegg arbeider vi blant annet med GeoNetwork, GeoServer, ArcGIS, MS Office og MS Sharepoint.

Ønsker du å være med oss bør du være rimelig dyktig innenfor et eller flere av de uthevede teknologiområdene.

Alternativt / i tillegg søker vi også personer som er gode på web-design, spesielt i forhold til våre kartløsninger og personer som er gode på styring og gjennomføring av IKT prosjekter.

Vi tilbyr

- Være med på å bygge Nordens beste kompetansemiljø innenfor åpne geografiske løsninger

- Utfordrende og varierte arbeidsoppgaver

- Et godt sosialt og tverrfaglig miljø med stort nettverk

- Konkurransedyktige lønns- og arbeidsbetingelser

- Gode pensjons- og forsikringsordninger

- Fleksibel arbeidstid – mulig å tilpasse arbeidstid til fritidsaktiviteter

- Internasjonale oppgaver

Jobbtype:

Fast

Arbeidstid:

Dag

Heltid/Deltid:

Heltid

Arbeidssted:

Sogndal, Trondheim, Sandvika, Arendal

Søknadsfrist:

Åpen

Tiltredelse:

Snarest

Kontaktpersoner:

Tor Gunnar Øverli: + 47 99 25 70 85 /

torgunnar.overli@asplanviak.no

Frode W Jørgensen: +47 99 03 41 42 /

fwj@avinet.no

Adaptive II - innhold og funksjonar

Jo Tore Kristoffersen — Mon, 14 Dec 2009 08:00:00 +0100

Denne artikkelen gjev eit kort oversyn over funksjon og virkemåte for innsyns-
og administrasjonsmodulane i kartportalløysinga Adaptive.

Adaptive består av følgjande funksjonar:

Kan benytte seg av flere cache teknologier
Enkelt å implementere nye temadata

Adaptive II egner seg meget godt til datafangst.
Digitalisering av punkt, linje og flate. Mulig å legge til egenskaper til objektene

God støtte for åpne standarder
Ingen lisenskostnader på programvare

Enkelt å fordele last fra en til flere servere
Meget driftssikker teknologi

Adaptive II leveres med en klart forbedret utskriftsfunksjonalitet
Fra layout kan kartutsnitt og målestokk fritt defineres. Grafiske element som tegnforklaring, målestokk, logo mv settes fritt inn

Stor fleksibilitet, nye klienter tilpasses raskt ditt bruksområde
Nye klienter settes opp med ønsket funksjonalitet, innhold og utseende

Adaptive II tillater editering av vektordata, punkt, linje og flate. Benytter funksjonaliteten til OpenLayers for editering
Endringer lagres i databasen

MapServer er en Open Source plattform for publisering av kartdata og interaktive kartapplikasjoner på web. MapServer er ledende som open source kartserver.
http://mapserver.org

Verdens mest avanserte open source database. I tillegg benyttes PostGIS som er en utvidelse av funksjoner og datatyper for behandling av romlige data.
www.postgresql.org

OpenLayers er et open source basert bibliotek for å kunne integrere kart i webapplikasjoner. OpenLayers er et rent JavaScript bibliotek
http://openlayers.org

Meir informasjon

Faktaark for Adaptive II

Kontakt produktansvarleg Frode Wiseth Jørgensen for meir informasjon om Adaptive II og finn ut korleis du og din organisasjon kan kome i gang med kart på Internett.

Adaptive II lansert!

Frode Wiseth Jørgensen — Sun, 4 Oct 2009 08:00:00 +0100

Adaptive II er nå lansert. Adaptive II baserer seg på teknologier som PostgreSQL/PostGIS, UMN Mapserver, OpenLayers, Proj4JS og extJS.
Les mer om Adaptive II

Abu Dhabi - Harmonisere registra for plot, adresser og bygningar

jtk — Wed, 20 May 2009 08:00:00 +0100

Abu Dhabi kommune, ved byplanleggings og landmålings har etterspurt nokon om å skrive eit prosjekt for å harmonisere registra for plot, adresser og bygningar i Abu Dhabi.

Nordplan AS, Asplan Viak sitt internasjonale selskap finn dette prosjektet svært interessant. Vi er sikre på at vårt nærvær i Abu Dhabi samt vår ekspertise vil etterkomme dei forventningane og spesifikasjonane som er gitt.

Harmonisering av desse registra er eit viktig grep for å muliggjøre og forbetre kritiske forretningsprosessar innan Abu Dhabi sin offentlige sektor. Dette gjeld innsamling av telle-data, oppfølging og handheving av byggesøknader, mattilsyn og mykje anna.

Godtur

jtk — Tue, 19 May 2009 08:00:00 +0100

Avinet har på oppdrag fra Statskog utviklet en turportal/kartløsning på internett. Denne turportalen lar brukere registrere sine egne turer og opplevelser slik at de enkelt kan dele disse med andre likesinnede. Turportalen tilbyr utskrift av artikler, turbøker og kartutsnitt, og i tillegg kan brukere laste ned andres turer som GPX filer slik at de kan legge disse inn på sin egen GPS og dermed ha en enkel måte å følge valgte tur. Løysinga kan prøvast på www.godtur.no

Digitalt kulturminneatlas for kommunane i Møre og Romsdal

jtk — Tue, 19 May 2009 08:00:00 +0100

Kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylke har bestemt at det i samanheng med Kulturminneåret 2009, skal produserast eit digitalt kulturminneatlas til bruk for kommunane i fylket. Kulturminneatlaset skal vere eit nettbasert digitalt verktøy for å kartfeste, registrere og presentere kulturminne og kulturmiljø i dei enkelte kommunane i fylket.

Hovudformål med kulturminneatlaset:
- Gje oversikt over kulturminna og kulturhistoria i kvar kommune.
- Auke kommunane sitt grunnlag for å kunne forvalte kulturminna på ein god måte.
- Gje auka kunnskap om kulturminna i kommunane, mellom anna til bruk i skulane, reiseliv m.m.

Kulturminna skal kunne registrerast gjennom eit elektronisk skjema med klare rammer for kategorisering og tillaten informasjon. Møre og Romsdal fylke vil utarbeide ei kategorisering av kulturminne som skal nyttast til dette. Kategoriseringa av kulturminna skal vere dynamisk, med rom for endringar i registreringsskjemaet. Det skal vere mogleg å lagre bilete og andre dokument tilknytt kulturminna. Det er ønskjeleg at koordinatfestinga av kulturminna skal gjerast gjennom direkte innlasting av GPS-data, ved hjelp av det digitale kartet og innlegging av koordinatar i ulike koordinatsystem.

Adresse til løysninga er: http://kulturminneatlas.avinet.no

Serbia - Republic Geodetic Authority(RGA)

jtk — Tue, 19 May 2009 08:00:00 +0100

I desemeber 2007 vedtok det norske utanriksdepartementet å utvida sin assistanse til RGA, for å gjere dei i stand til å betre handheva sine plikter. I dette ligg det blant anna at det skal utviklast ei nasjonal nett-løysing for romlege data. Dette for at RGA aktivt skal kunne være med på det europeiske samarbeidet på integrasjon og normalisering av geodetiske og geografiske data.

Det norske bidraget skal støtte opp om prosjekt innan matrikkel på fast eigedom, forbetre RGA sin kapasitet på etablering av geografisk informasjon i henhold til EU sitt Inspire direktiv for integrering og harmonisering av geografisk informasjon over landegrensene.

I september 2008 vart Statens Kartverk og RGA einige om fase 3 av prosjektet ”RGA-SK Twinning Project 2008”. I dette inngår det å utvikle ei nasjonal nett-løysing for romlege data i Serbia.

Moldova - Agency for Land Relations and Cadastre (ALRC)

jtk — Tue, 19 May 2009 08:00:00 +0100

Sidan 2006 har Statens Kartverk drive eit prosjekt på produksjon av orto-foto i Moldova på vegne av det norske utanriksdepartement. Mottakar organisasjonen for dette er Organisasjon for eigedomsrelasjonar og matrikkel i Moldova, Agency for Land Relations and Cadastre (ALRC).

Mellom april og oktober i 2007 vart heile Moldova avbilda i 40 cm oppløysing. I tilegg vart og 44 urbane strøk avbilda i 20 cm oppløysing. Desse dataene vart overleverte i april 2008. Kvalitetskontrollen er utført av det statlege INGEOCAD, i samarbeid med Statens Kartverk.

I juni 2008 fekk Statens Kartverk nye løyvingar for å starte siste fase av prosjektet. I denne siste fasen skal det lagast ein web-portal som skal sørge for effektiv utnytting av desse innsamla dataene.

Interessert i WMS, WFS og geodatabaser?

Frode Wiseth Jørgensen — Sat, 18 Apr 2009 08:00:00 +0100

Ta ett kurs! Les mer her.

Kurs: PostgreSQL, PostGIS og MapServer

Frode Wiseth Jørgensen — Mon, 8 Nov 2010 08:00:00 +0100

Asplan Viak Internet as tilbyr kurs i PostgreSQL/PostGIS og MapServer

PostgreSQL med PostGIS:
Kurset vil gi en introduksjon til installasjon og praktisk bruk av PostgreSQL med tillegget PostGIS.
Kurset har en lengde på 1 dag.
Her finn du kursbeskrivelsen

MapServer
Kurset vil gi en introduksjon til installasjon og praktisk bruk av UMN Mapserver.
Kurset har en lengde på 2 dager.
Her finner du kursbeskrivelsen

Kursplan 2012:

Det er ikke satt opp faste datoer ennå, ta kontakt ved interesse.

Generelt:

For påmelding og spørsmål kontakt Frode Wiseth Jørgensen / fwj@avinet.no.

Med forbehold om tilstrekkelig antall deltakere.

Passer ingen av datoene, eller ønsker du ett tilbud på kurs i egne lokaler, så kontakt oss.

DSB

Frode Wiseth Jørgensen — Thu, 19 Jun 2008 08:00:00 +0100

Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) har valgt Avinet som leverandør av kartløysing for internett. Kartløysinga tar utgangspunkt i Adaptive. Tenesta nyttast mellom anna i beredskapssituasjoner og fleire geodtabasar er tilrettelagt for online datafangst. Foreløpig er tenesta kun på intranett.

Sjøfartsdirektoratet

Frode Wiseth Jørgensen — Thu, 19 Jun 2008 08:00:00 +0100

Sjøfartsdirektoratet har valt Avinet som leverandør av kartløysing på internett. Løysinga tar utganspunkt i Adaptive og viser mellom anna ENC og AIS data. Ein integrasjon mellom Adaptive og Sjøfartsdirektoratets Ulykkesdatabase vil også bli tilgjengeleg. Foreløpig er tenesta kun på intranett.

Fylkesmannen i Hordaland

Frode Wiseth Jørgensen — Thu, 19 Jun 2008 08:00:00 +0100

Fylkesmannen i Hordaland har valgt Avinet som leverandør av kartløysing for internett. Kartløysinga tar utgangspunkt i Adaptive.

Grimstad kommune

Frode Wiseth Jørgensen — Thu, 19 Jun 2008 08:00:00 +0100

Avinet har på oppdrag frå Grimstad kommune utviklet kartløysing på internett for Grimstad kommune. Her har brukerane tilgong til oversiktleg publikumsinformasjon og detaljert kommunalteknisk informasjon i eitt og same grensesnitt. Prøv ut tenesta her: http://grimstad.avinet.no

Sjøfangstregister

ejl — Mon, 16 Jun 2008 08:00:00 +0100

Avinet har på oppdrag frå Direktoratet for naturforvaltning (DN) utvikla kartløysing/administrasjonsmodul på internett for Sjøfangstregister. Fylkesmannen forvalter registeret i sitt fylke og sender fangstdagbok til fiskeren. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har overordnet ansvar for systemet. Statistisk sentralbyrå (SSB) får oversikt over registrerte fiskere og tilsendt utfylt fangstdagbok etter fiskesesongen er over. Statens naturoppsyn (SNO) bruker registeret til å kontrollere fisket.

Kartklient for skulesektoren

stured — Wed, 11 Jun 2008 08:00:00 +0100

På oppdrag frå Statens Kartverk har Avinet utvikla ein kartklient for skulesektoren basert på Adaptive.

Geopolar

stured — Wed, 11 Jun 2008 08:00:00 +0100

geoPolar er eit høgt profilert prosjekt som skal etablere dynamiske kunnskapsbasar som grunnlag for bærekraftige åtgjerder, auka verdiskaping, redusert konfliktnivå og risiko i Nordområda. Statens Kartverk har valt Adaptive som platform for kartportalen www.geopolar.no

KPA - Kosovo Property Agency

stured — Tue, 10 Jun 2008 08:00:00 +0100

På oppdrag frå KPA (Kosovo Property Agency) og Statens Kartverk har Avinet levert kartløysing for bruk i KPA. Løysinga er basert på Adaptive.

zigGIS 2.0

Frode Wiseth Jørgensen — Thu, 22 May 2008 08:00:00 +0100

zigGIS 2.0 er ute. En extension til ArcGIS Desktop som gir direkte lese og editeringsmuligheter til geografiske data lagret i PostgreSQL/PostGIS. Les mer på Obtusesoft sine sider.

Fri programvare i ein tenestebasert geografisk infrastruktur

(Stein) Runar Bergheim — Thu, 7 Feb 2008 08:00:00 +0100

Statens Kartverk og NGIS inviterar til eit ope seminar om bruk av fri programvare i tenestebaserte geografisk infrastruktur på Gardermoen den 11. Mars. Avinet er tilstades på samlinga og er representerte på programmet.
Meir informasjon om samlinga på Norge Digitalt sine heimesider

Kartløysing for Fylkesmannen i Hordaland

(Stein) Runar Bergheim — Fri, 21 Dec 2007 08:00:00 +0100

Fylkesmannen i Hordaland har valt Adaptive som kartløysing for embetet. Vi ser fram til å setje igong prosjektet like over nyttår.

God Jul og Godt Nytt År

(Stein) Runar Bergheim — Fri, 21 Dec 2007 08:00:00 +0100

Vi i Asplan Viak Internet vil gjerne ynskje alle våre kundar og samarbeidspartar ei retteleg god jul og eit godt nytt år. Julehelsing

Kva har du lov å gjere med program laga av Avinet

stured — Tue, 6 Nov 2007 08:00:00 +0100

Avinets programvarelisens versjon 1.0

01 Lisensen gjelder for ethvert program eller annet verk som inneholderen notis plassert ved opphavsrettholderen som sier at det kan bli distribuert under lovene av Avinets programvarelisens versjon 1.0. "Programmet", under, refererer til et slikt program eller verk, og et "verk basert på programmet" betyr enten Programmet eller noe som helst underliggende verk under kopirettloven: det betyr, et verk som inneholder Programmet eller en del av det, enten umodifisert eller med modifikasjoner og/eller oversatt til et annet språk. (Heretter er oversettelse inkludert uten begrensninger innenfor uttrykket "modifikasjon"). Hver lisenshaver er addressert som "deg".

Aktiviteter annet en kopiering, distribuering og modifisering er ikke dekket av denne Lisensen; de er utenfor dette. Det å kjøre et program er det ikke noen restriksjoner på, og utskrift fra programmet er dekket kun dersom innholdet baserer seg på et verk basert på Programmet (uavhengig av om det har blitt laget av det kjørende Programmet). Enten det er sant eller ikke avhenger av hva programmet gjør.

02 Du kan kopiere Programmet for internt bruk uten begrensninger men du kan ikke distribuere Programmet til tredjepart. Referanse til denne lisensavtalen og Asplan Viak Internet as som opphav til Programmet skal inkluderes i alle kopier.

Løsningen er utviklet av/i samarbeid med <a href=”http://www.avinet.no”>Asplan Viak Internet as</a>

Developed by/in cooperation with <a href=”http://www.avinet.no”>Asplan Viak Internet as</a>

Med internt bruk menes i denne avtalen kopiering av Programmet for testings- og utviklingsformål og tilgjengeliggjøring av Programmet og applikasjoner bygget på Programmet for organisasjonens egne ansatte.

Intern bruk omfatter ikke tjenester på Internett som er tilgjengelige for brukere utenom din egen organisasjon, herunder Web-Services, nettsider og tilsvarende.

03 Du kan modifisere din kopi eller kopier av Programmet eller hvilken som helst del av det og kopiere disse til internt bruk uten begrensninger. Som for punkt 02 kan Programmet ikke distribueres til tredjepart. Ved modifisering av Programmet utført av deg, bortfaller Asplan Viak Internet as’ garantier for funksjon og virkemåte. Asplan Viak Internet as skal også varsles om modifikasjoner utført av deg og har rett til å inkludere disse i kommende versjoner av Programmet. Dette for å sikre at modifikasjoner av koden, som forbedrer Programmets funksjon og virkemåte, kommer andre brukere til del.

a Du må sørge for at de modifiserte filene inneholder notiser som sier at du endret filene til den tiden og den datoen du gjorde endringer.

b Det er ikke tillatt å avlede kommersielle løsninger basert på Programmet uten etter egen avtale med Asplan Viak Internet as

c Modifiserte utgaver av Programmet skal inneholde en synlig notis som viser til Asplan Viak Internet as og denne lisensavtalen. På en nettside vil løses dette gjennom en link til lisensen på Asplan Viak Internet as’ hjemmeside, i en Web Service skal det inngå i metadataene til tjenesten og for kommandolinjebaserte programmer skal teksten/linken skrives ut til skjermen

Løsningen er basert på kildekode skrevet av <a href=”http://www.avinet.no”>Asplan Viak Internet as</a>

Based on source code written by <a href=”http://www.avinet.no”>Asplan Viak Internet as</a>

(Unntak: Dersom Programmet i seg selv er interaktivt, men normalt sett ikke skriver en slik notis, trenger ikke ditt verk basert på Programmet å skrive ut en slik notis.)

04 Du kan ikke kopiere, modifisere, underlisensere, eller distribuere Programmet på andre måter enn slik som er uttrykt i denne Lisensen. Ethvert forsøk på å kopiere, modifisere, underlisensere eller distribuere Programmet er ugyldig og du vil automatisk få fratatt dine rettigheter under denne Lisensen.

05 Du er ikke påkrevd å akseptere denne Lisensen, siden du ikke har signert den. Men, ingenting annet gir deg rett til å modifisere eller distribuere Programmet eller programmer som stammer fra det. Disse handlingene er forbudt ved lov dersom du ikke aksepterer denne Lisensen. Derfor, ved å modifisere eller distribuere Programmet (eller ethvert verk basert på Programmet), indikerer du at du aksepterer denne Lisensen til å gjøre det, og alle dets regler og retningslinjer for å kopiere eller modifisere Programmet eller verk basert på det.

06 Nye versjoner av denne lisensavtalen kan bli utstedt av Asplan Viak Internet as og vil bli utstyrt med et versjonsnummer. Den gjeldende lisensversjonen ved kjøpstidspunktet er gyldig for deg uavhengig av om nye versjoner av lisensen har kommet til siden.

Ved oppgradering til nye versjoner av Programmet i henhold til oppgraderingsavtale vil lisensversjonen ved kjøpstidspunktet fortsatt gjelde. Ved fornying av oppgraderingsavtaler og nye kjøp vil eventuelle nye versjoner av lisensavtalen gjelde.

Dersom Programmet ikke spesifiserer et versjonsnummer av denne lisensen, kan du velge enhver eksisterende versjon.

07 Dersom du ønsker å gjøre kopiere, modifisere eller distribuere Programmet på andre måter enn de som er regulerte gjennom denne lisensen skal tillatelse innhentes fra Asplan Viak Internet as.

Mapserver og AGG

Sture Dingsøyr — Wed, 17 Oct 2007 08:00:00 +0100

Siste versjon av Mapserver (5.0) støttar no AGG (Anti-Grain Geometry) ved produksjon av kartbilete. AGG kan nyttast til å lage kartbilete med ein betydleg "høgre" kvalitet. Les meir på Mapserver sine sider

Open Source GIS vs ArcGIS Server..

Frode Wiseth Jørgensen — Wed, 10 Oct 2007 08:00:00 +0100

..lightweight tools for lightweight needs..må da være en god retningslinje.
Her er noen meninger og her er en kjekk demo basert på WPServer og OpenLayers.

Hva mener du?

IT-forum 2007: Fart i kart

(Stein) Runar Bergheim — Tue, 2 Oct 2007 08:00:00 +0100

Under IT-konferansen i Loen i tidsrommet 26-27. September hadde GIS-nettverk Sogn og Fjordane ein eigen sesjon under namnet "Fart i kart". Føremålet med sesjonen var å skaffe eit bilete av kva som har skjedd i kartverda sidan ordet GIS kom inn i "daglegtalen" midt på '90-talet. For å hjelpe oss med dette hadde vi invitert fire føredragshaldarar til å fortelje oss om korleis digitale GIS- og kartløysingar kan brukast til så varierte tema som analyse av habitat og leveområde for ulike dyreartar, effektiv handtering av oljevern, bruk innan kommunal forvaltning og personlege mobile navigasjonstenester på den italienske landsbygda.

Frank Hanssen (t.v.), GIS-hovding i NINA heldt innlegg om "SMS-sendande elg i dalstrøka innafor", Martin Zeiffert (i midten), IT-konge hjå Kystverket dokumenterte alt som skjedde med det største videokameraet i Sogn og Fjordane og Frode Skjævestad (t.h.), GIS-hovding hjå Kystverket avslutta dagen med innlegget "Sjørøvarar, smuglarar og AIS".

Kartkunnar Fred Runar Fjelltveit frå Statens Kartverk Bergen informerte om pågåande prosjekt innan plandata i Sogn og Fjordane og status med omsyn til GIS-bruk i kommunane i foredraget "Plan og planløyse".

Ivar Petter Grøtte, Forskingshovding ved Stiftinga Vestlandsforsking tok oss med på ein tur gjennom instituttet sine internasjonale mobil/navigasjonsprosjekt i føredraget "På (mo)biltur med Don Corleone".

Tone Reinsnos Knutsen (t.v.), felles GIS-sjef hjå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane/Sogn og Fjordane Fylkeskommune organiserte sesjonen i kraft av sin funksjon som sekretær for GIS-nettverk Sogn og Fjordane. Her med Martin Zeiffert, Bjarnhild Samland (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane) og Frode Skjævestad (t.h.) under ein natur- og kulturfagleg ekskursjon til Kjenndalsbreen.

Free Geography Tools melder at...

Frode Wiseth Jørgensen — Tue, 11 Sep 2007 08:00:00 +0100

Free Geography Tools melder at Florida State University’s Center For Ocean-Atmospheric Prediction Studies har noen gratis online kurs for en rekke gratis GIS verktøy...

Apropos geografiutdanning

(Stein) Runar Bergheim — Thu, 30 Aug 2007 08:00:00 +0100

På Microsoft sin Virtual Earth/Live Maps blog kan ein i dag sjå ein video som freistar å gje eit svar på kvifor det står så dårleg til med geografikunnskapane til amerikanarane. Klikk "les meir" for å få Miss Teen South Carolina sitt syn på saka.

(Du må kanskje klikke på videoen for å aktivere videospelaren - og så trykkje på avspelingsknappen)

My Wonderful World: Trongen for geografi i klasserommet

(Stein) Runar Bergheim — Mon, 27 Aug 2007 08:00:00 +0100

I USA er det starta ein kampanje, leia av National Geographic, som heiter "My Wonderful World". Føremålet er å fremje forståinga av kor viktig gografi er for oss og motvirke den skremande trenden ein kan observere i statane - der halvparten av unge amerikanarar ikkje kan seie kvar land som India og Japan ligg på kartet - og der ein av fem ikkje eingong veit kvar Stillehavet ligg.

"Utan kunnskap om geografi er vi ikkje budde til å møte verda" er bodskapen i kampanjen. Sjølv om det (kanskje) ikkje står like dårleg til med geografikunnskapane i Noreg som det gjer i USA finn vi også her spor av det same. Skulen har alltid hatt sterkaste fokus på land i verda, store oppdagingar, sensasjonsgeografi og meir underlege og føremålslause ting slik som "byar i Belgia". Skulen har sett av lite tid og ressursar til å utvikle elevane sin kunnskap om eige nærmiljø, eign natur- og kulturarv.

Kanskje treng vi eit liknande initiativ som My Wonderful World i Noreg også?

OpenLayers: Open Source-utgåve av Google Maps API

(Stein) Runar Bergheim — Thu, 23 Aug 2007 08:00:00 +0100

Eitt sentralt argument mot å nytte Google Maps API har vore at Google i si lisensavtale uttrykkjer at det i framtida kan bli opna for sponsa innhald i karta (reklame). Samtidig er Google Maps sitt grensesnitt både raskt, enkelt og attraktivt å bruke. Eg har sett nærare på OpenLayers, eit open source alternativ til Google Maps der du sjølv kontrollerar datakjeldene.

Sjølv om Google står ved sitt "don't be evil"-motto er det alltid ein fare for at McDonalds-restaurantar plutseleg gjer sin entre i kartløysinga til Slowfood International dersom denne vert utvikla ved hjelp av Google Maps API. Til enkle kartløysingar som berre har til føremål å syne posisjonen til objekt i eit kart er likevel grunnarbeidet til Google svært tiltalande - spørsmålet er difor om det går an å få begge deler: både kontroll over kartdatagrunnlaget og tilgong til det brukarvennlege og raske grensesnittet?

OpenLayers er eit Javascriptbibliotek (API) som gjev tilgong til dei fleste av funksjonane som finst i Google Maps og som i tillegg let deg nytte data frå ei rekkje ulike datakjelder slik som dei opne OGC-standardane WMS og WFS samt GML, GeoRSS, Google Maps, (Microsoft) Virtual Earth, Yahoo!, WorldWind og fleire til.

Førebels er APIetog den litt mangelfulle dokumentasjonen best eigna for røynde Javascriptprogrammerarar, men med tida kan dette bli eit fullblods alternativ til GoogleMaps for dei som vil lage enkle og brukarvennlege kartapplikasjonar men som ikkje har trong for avansert GIS-funksjonalitet slik vi finn i mellom anna vår Adaptive-løysing.

Frå OpenLayers.org:

OpenLayers makes it easy to put a dynamic map in any web page. It can display map tiles and markers loaded from any source. MetaCarta developed the initial version of OpenLayers and gave it to the public to further the use of geographic information of all kinds. OpenLayers is completely free, Open Source JavaScript, released under the BSD License.

Link til OpenLayers.org

AVI-Park

Jo Tore Kristoffersen — Tue, 25 Jul 2006 08:00:00 +0100

Ut fra egen erfaring og under arbeide med parkeringsspørsmål og utredninger for kunder, har vi erkjent at kundene mangler et tilgjengelig verktøy på to viktige områder:

Et enkelt og godt verktøy for registrering og kartfesting av parkeringsinfrastrukturen, og derved et effektivt grensesnitt i forvaltning av dette.
Et verktøy med lav brukerterskel for fremstilling av enkle skiltplaner.

Produkt

Vi har derfor utviklet internettverktøyet ”AVI-Park” som på en enkel og rimelig måte dekker disse behovene.

Med ”AVI-Park”, etablerer vi et forvaltningssystem der kommuner og andre grunneiere/operatører kan stedfeste og holde oversikt over opplysninger om sin infrastruktur, og planlegge endringer i den.

Systemet er internett-basert, og kan håndtere lenker til alle bakenforliggende driftssystemer som den enkelte måtte ha. Slik vil AVI-Park bli det daglige grensesnittet mot parkeringsplasser, skilt, automater osv.

Intenettkonseptet gir mulighet for enkel tilgang til dataene for egen organisasjon eller andre man måtte ønske å gi tilgang.

AVI-Park er tilrettelagt for hurtig masseinnlegging data. Ønsker man eksempelvis å legge inn alle eksisterende parkeringsskilt, kan dette enkelt gjøres ved hjelp av GPS og kamera, og dermed raskt ha et godt verktøy både i planlegging og saksbehandling.

En godt oppdatert database med alle data om P-plassene er uvurderlig under planlegging. Alt for mye ressurser går med til å oppdatere registreringer under planleggings og utredningsprosesser. Med ”AVI-Park” kan opplysningene holdes løpende oppdatert uten ekstra kostnader, og kostbar planleggingstid kan benyttes til mer matnyttige formål.

Eksempel

Faktaark og prisning

Fakktaark kan lastes ned her.
For pris på verktøyet må en kontakte Gorm Carlsen tlf: 90 67 51 58 eller e-post: gormcarlsen@asplanviak.no

Aust-Agder fylkeskommune

Frode Wiseth Jørgensen — Fri, 29 Jun 2007 08:00:00 +0100

Aust-Agder fylkeskommune har valgt Avinet som leverandør av kartløysing for internett. Kartløysinga tar utgangspunkt i Adaptive og leveransen omfattar mellom anna integrasjon med braARKIV frå Geomatikk.
Prøv ut tenesta her: http://aa-f.avinet.no

Google Maps vinn stadig nytt terreng

(Stein) Runar Bergheim — Wed, 27 Jun 2007 08:00:00 +0100

I dagens utgåve av Google Maps (27.06.2007) ligg det ei, til no ukjend, øy der Dalsfjorden munnar ut i Nordsjøen sør om Atløy. Det er truleg dårleg gjort å arrestere ei av dei beste verdsdekkjande kjeldene til geografiske kvalitetsdata for EIN liten feil men som det dårlege mennesket eg er, tillet eg meg å gjere det likevel. Det er trass alt berre dei som har sagt "don't be evil" - ikkje eg. Google gret nok ikkje likevel.

Kostnaden med e-demokrati

(Stein) Runar Bergheim — Thu, 28 Jun 2007 08:00:00 +0100

På Statskonsult sine nettsider kan ein lese at "Elektronisk forvaltning merkes for brukerne i form av bedre og mer avanserte elektroniske tjenester, og for virksomhetene i form av mer effektive og avanserte IT-systemer". At tenestene og IT-systema er blitt meir avanserte merkar vi; om dei er blitt så mykje betre og meir effektive - vel - det er ei anna sak. Kor som er, det er på dette området ressursane har blitt sett inn når det gjeld e-forvaltning i Noreg.

Medan innsatsen innan e-forvaltning har vore retta mot å nytte teknologi for å effektivisere offentlege arbeidsprosessar og tenester er e-demokrati meint å betre dine og mine moglegheitertil å delta i demokratiske prosessar. Det som er lett å gløyme er at e-demokrati kan medføre nye og fleire arbeidsoppgåver og såleis kan motvirke den vanlegaste målsetjinga med IKT-prosjekt i offentleg sektor - nemleg å aksellerere prosessar for å bli ferdig fortare. Mindre arbeid.

Vellukka e-demokrati vil ikkje berre gjere det lettare for dei som allereie deltek i offentlege prosessar, det vil også opne dører for mange av dei som IKKJE deltek i dag. Resultatet kan bli fleire spørsmål, fleire synspunkt og fleire partar å forhalde seg til. Meir arbeid.

Arkivsystema er ikkje funksjonelt budde på å handtere store volum med elektroniske meldingar og krev manuell tilordning av ymse metadata før eit dokument kan "arkiverast". Kva skal du som sakshandsamar i ein kommune gjere om du mottek 150 elektroniske innspel til høyringsfasen i ein planprosess der du før mottok ti på papir?

Den formelle saksgangen i å gje eit innspel er idag som følgjer:

Eit plandokument vert lagt ut til offentleg ettersyn
Trykte utgåver av planen vert sende til formelle partar via post
Trykte og elektroniske utgåver av planen vert gjort tilgjengelege for ålmenta
Den einskilde som har innspel til planen skriv innspel som eit brev
Brevet vert sendt via post eller e-post til aktuell myndigheit
Postmottak eller sakshandsamar vil registrere brevet i eit arkivsystem
Brevet vil bli knytt til ei sak og tilordna ein sakshandsamar
Sakshandsamaren les brevet, tek stilling til innhaldet
Brevet kan bli teke til "etteretning" som er offentleg for å lese noko eller kan alternativt bli teke til "orientering" som er offentleg for å gje blaffen.
Sakshandsamaren skal innan tre veker gje eit svar på innspelet
Etter at den offentleg ettersynsfasen er over lagar sakshandsamar ei saksframstilling til aktuelt politisk organ som tek stilling til planen og innspela i samråd med sin eigen administrasjon.

Dersom den demokratiske deltakingslysta ikkje har kjølna av ein del etter å ha venta tre veker for å få svar på eit flammande innlegg til ein planprosess så veit ikkje eg.

Ei anna og radikalt annerleis løysing er å ikkje arkivere kvart einskild innspel i det heile men å nytte teknologiar som til dømes eit Wiki for å dokumentere alle innspela på Internett gjennom heile prosessen. Her kan den som har kome med innspelet sjå at det er registrert med ein gong det er skrive.Sakshandsamaren kan i staden for å sende ut eit to avsnitt langt standardbrev skrive ei setning attende til den som kom med innspelet og legge inn merknader som vil bli nytta i den påfølgjande politiske handsaminga.

Når så ettersynsfasen er over kan heile prosessen lastast ned som eitt (langt) dokument og puttast i arkivet, til glede og nytte for dei som skal prøve å finne ut kven som hadde skulda, når ein seinare ein gong treng å ta avstand frå noko som er bestemt.

Poenget er at utviklinga må skje parallellt på alle område i forvaltinga. Skal vi fornye og forbetre interaksjonen mellom innbyggjarane og forvaltinga må vi samstundes også tilpasse dei interne prosessane, i eksempelet over arkiveringsrutinane. Nokre gonger er ikkje Internett "berre noko som kjem i tillegg til", nokre gonger kjem Internett "i staden for".

Å vitalisere demokratiske politiske prosessar er noko vi bør etterstrebe. Auka oppslutnad medfører auka legitimitet for offentlege planverk og ansvarleggjer både administrative og politiske styresmakter. E-demokrati er ein viktig komponent i dette arbeidet - som på sikt vil betale seg i form av betre politiske åtgjerder.

Barnehagekart

(Stein) Runar Bergheim — Mon, 18 Jun 2007 08:00:00 +0100

Statsminister Jens Stoltenberg, kunnskapsminister Øystein Djupedal og Yngve Frøyen frå Asplan Viak lanserte 18. Juni eit elektronisk barnehagekart som illustrerar utviklinga i barnehageutbygginga i 2007. Kartet er basert på Avinet si Adaptive-løysing.

Les meir om lanseringa av barnehagekartet på Regjeringa.no på denne sida. Du kan også sjå eit videoklipp frå opninga av tenesta på Regjeringa.no si Nett-TV-teneste.

Prøv barnehagekartet på Regjeringa.no og sjå korleis det står til med barnehagedekninga i landet akkurat no og kvar veke framover, resten av året. Er du eller din organisasjon interessert i ei liknande løysing må de gjerne ta kontakt.

Fiskeridirektoratet

Frode Wiseth Jørgensen — Mon, 18 Jun 2007 08:00:00 +0100

På oppdrag frå Fiskeridirektoratet har Avinet levert kartløysing for interne brukere og for publikum. Løysinga er basert på Adaptive og kan prøvast her http://kart.fiskeridir.no/adaptive

Løysinga er basert på to instansar av Adaptive, den eine for intranett/internt bruk, den andre for internett/eksterne brukare og publikum. Data på intranett blir kvar natt speila ut på internett, blant anna Havbruksregisteret/akvakulturregisteret.

GIS for den 3. verda

(Stein) Runar Bergheim — Fri, 15 Jun 2007 08:00:00 +0100

Asplan Viak-kollega Ola Nordbeck heldt i forrige veke eit interessant innlegg om sitt arbeid med å utvikle ein GIS-verktykasse for oppfølging og drift av bistandsprosjekt etter at hjelpeorganisasjonane har trakt seg ut og kvardagen er på veg attende.

Ola sette fingeren på eitt svært interessant poeng tykte eg: den vanlegaste bruken av GIS i bistandssamanheng er at hjelpeorganisasjonane nyttar avanserte og kostbare system medan dei er på staden og at dei som oftast tek med seg både system og kompetanse når dei trekkjer seg ut.

Dette er naturlegvis eit problem. Å ha god oversikt over geografiske tilhøve er svært viktig i ein oppbyggingsfase der bistandstiltak skal koordinerast, logisitikk skal planleggast og eit samfunn reetablerast. Denne fasen tek ikkje slutt når hjelpeorganisasjonane trekkjer seg ut.

Det er stor skilnad på utdeling av matrasjonar og utvikling av kompetanse: det fyrste er livsviktig no, det siste avgjerande på lang sikt.

Ola har sett saman ein verktykasse basert på Quantum GIS og gratis datasett/datakjelder som gjer det mogleg å utføre dei mest grunnleggjande innsyns- og analyseoppgåvene som trengst i bistandsarbeid utan tyngre investeringar i programvare og lisensar. Han arbeider kontinuerleg med å forbetre denne verkykassen og tilbyr sine tenester til bistandsorganisasjonar og andre som måtte vere interesserte.

Meir om Open-Source desktop GIS finn du også i den tidlegare posten: Gratis, open-source desktop GIS (Mars, 2007)

Avinet deltar på Parkeringskonferansen i Fredrikstad

Jo Tore Kristoffersen — Tue, 29 May 2007 08:00:00 +0100

30.05-101.06 deltar vi på parkeringskonferansen i Fredrikstad for for å vise frem vårt nye produkt AVI-Park. AVI-Park er ett registrerings- og visningssystem for parkeringsselskaper. Produktet kan brukes til å registrere og vedlikeholde objekter knyttet til parkeringsplasser.
AVI-Park inneholder en visningsmodul for ulike kategorier som kreves for å få en fullstendig oversikt over alt fra skilt til planer. Registreringsmodulen inneholder: Skilt, skiltplan, takstområde, parkeringssone, parkeringsplass, visningsskilt, p-automat og annet utstyr. En har mulighet til å lage ny posisjon og takstgruppe. Samt at en kan søke innenfor alle kategorier.

Di meining: GIS i 2010

(Stein) Runar Bergheim — Wed, 23 May 2007 08:00:00 +0100

Ei rekkje teknologigreiner har utvikla seg i rivande fart dei siste 10-12 åra. Lagringskapasitet har blitt dobla - og dobla igjen. Prosessorar har skote fart og ei rekkje utenkjelege nettenester blomstrar opp på alle kantar, tilsynelatande med stor suksess. Men kva har skjedd innan GIS-teknologi? Her tykkjer eg utviklinga har gått noko seinare enn på andre område.

Ein del GISoperasjonar som før var kompliserte (men moglege) er no lettare tilgjengelege gjennom vegvisarar og visuelle modelleringsverkty, men dei fleste nyvinningane har kome til gjennom at teknologien har blitt teken i bruk av nye brukargrupper (mellom anna nettbrukarar) og innan nye område (utanom det offentlege).

Det eg finn mest interessant av det som har kome til er dei opne standardane for bruk av geografiske data over Internett som vi har fått frå Open Geospatial Consortium; og den etterkvart velfungerande interaktive 3D-funksjonaliteten som har kome til mellom anna i ESRI sine produkt og som har blitt allemannseige gjennom gratisversjonane av Google Earth.

Men, kva teknologiske nyvinningar trur du vi kan vente oss i GISverda frå no og fram til 2010?

Legg igjen kommentarar nedanfor.

GeoAtlas og Kunnskapsløftet

Stein Runar Bergheim — Tue, 8 May 2007 08:00:00 +0100

Den nye læreplanen seier at det no er like viktig å meistre digitale verkty som det er å kunne kommunisere muntleg, lese, skrive og rekne. Dette set skulen på ei ny prøve. Fram til no har e-læring i stor grad dreia seg om at læraren skal ta i bruk nye teknologiar i undervisninga. No må også eleven sleppe til.

Eg hadde gleda av å halde eit innlegg om GeoAtlas, Avinet sitt verkty for e-læring, under konferansen "Kultur og kunnskapsløftet" som vart arrangert i Førde førre veka. Det var oppløftane å sjå kor mykje som skjer kringom i landet med omsyn til å utvikle og ta i bruk digitale læremiddel. Likevel var det eit område der eg merkte meg at det framleis er eit stort potensiale for nytenking:

Det eine var at det meste av utviklinga innan kultur/læring føregår som punktvise prosjekt kringom i landet. Små og store samfunn utviklar sine eigne nettstader med sterkt lokalt engasjement. Det er stor entusiasme men det manglar ei heilskapstenking som kan hjelpe til med å knyte saman læringsressursane til eit felles nasjonalt datasett - slik det mellom anna er føreslege i det Europeiske Digitale Biblioteket. Den einaste integrasjonen som vart synt fram var kategoriserte lenkesamlingar som skal gjere det lettare for lærarar å velje ut digitale ressursar til bruk i si undervisning.

Det andre området eg merkte meg var at konferansen var retta mot profesjonsutøvarar innan abmsektoren og skuleverket. Det same galdt for mange av innleiarane som hadde sin bakgrunn innan kulturforvaltning, formidling og læring. Likevel vart det i fleire innlegg fokusert mykje på "ny" teknologi. Nettopp dette ordet, 'ny', er skummelt. Det er ikkje alderen på teknologien som gjer til at den er interessant til bruk i læringa, det er kva ein kan oppnå med den.

Ordet 'animasjon' vart mellom anna nytta mange gonger under konferansen. Animasjon er ingen ny teknologi, det er ein svært gamal teknologi, men å lage gode digitale animasjonar er meir enn berre ein 'støttefunksjon' i læring - det er eit heilt fagfelt i seg sjølv. Difor er det lett å bli blenda av alle moglegheitene og misse fokus på eleven og kva teknologien kan gjere for han.

Animasjon er fint, det er bakgrunnsmusikk på ein nettstad også. I alle fall fyrste gongen du høyrer den. Men ikkje den neste, og ein tredje gong blir det ikkje.

Avinet utvikler kartløsning for Fiskeridirektoratet

Frode Wiseth Jørgensen — Mon, 7 May 2007 08:00:00 +0100

Fiskeridirektoratet har valgt Avinet som leverandør av kartløsning for internett.

Kartløsningen tar utgangspunkt i Adaptive og leveransen omfatter en løsning for interne brukere og en løsning for publikum.

Kartløsningen vil publisere data som f.eks Havbruksregistereret/akvakulturregisteret - og vil fungere som Fiskeridirektoratets WMS og WFS server i henhold til deres avtale med Norge Digitalt.

Stor interesse for GeoAtlas og Adaptive

Jo Tore Kristoffersen — Mon, 2 Apr 2007 08:00:00 +0100

Våre GeoAtlas (tidlegare Skoleatlas) og Adaptive-løysingar får positiv omtale i ein artikkel om GIS DAY-arrangementet ved Vestre Jakobselv skole i Finnmark. Artikkelen er trykt i Geodata Magasinet (mars 2007) og er skrive av June Breistein hjå Fylkesmannen i Finnmark

Artikkelen beskriver forhistorien til at det ble arrangert GIS DAY i Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark tok initiativ til dagen ved å kontakte Geodata. Vestre Jakobselv skole, en barne- og ungdomskole med ca 100 elever i Vadsø kommune, sa seg villig til å være med på arrangementet. Dagen ble døpt til ”Moro med kart dag”.

Elevene fikk som oppgaver å gå igjennom 7 stasjoner á 30 minutter. Ved de ulike stasjonene ble www.nordatlas.no og ”Google” brukt som hjelpemiddel for å løse oppgavene. I tillegg var det tre faste grupper som hadde fått konkrete oppgaver. Den ene av gruppene hadde som oppgave å bruke skoleatlaset www.geoatlas.no til å skrive artikler som skulle legges ut på nettet. Artiklene de laget finner en her: http://www.avinet.no/fjellatlas/map/?region=2

Avinet stilte med det nettbaserte skoleatlaset og en kartkonkurranse hvor elevene skulle plassere navn i Finnmark riktig på kartet. Det var over 80 elever som deltok på den konkurransen.

Oppsummeringen av dagen viste at lærerne ser mulighet for å bruke kartsystemene (Nordatlas og Geoatlas) i mange fag da det går rett inn i Kunnskapsløftet og tverrfaglig undervisning. Spesielt var de begeistret for Geoatlas – et system som åpner for lokal navnsetting og mulighet for å legge ut informasjon om stedets historiske og kulturelle betydning.

Kurs/introduksjon til "kart på nett"

Frode Wiseth Jørgensen — Thu, 26 Apr 2007 08:00:00 +0100

Kurs/introduksjon til kart på nett ved hjelp av åpne standarder og bruk av Open Source programvare.

Da kurs/introduksjon om kart på nett ved hjelp av åpne (ikke proprietære) standarder (OGC) og bruk av Open Source programvare foreløpig ikke er en del av læreplanen i grunnskolen og foreløpig, kanskje heller ikke en del av sengelektyre-samlingen din - da kan linken under gi deg en grei introduksjon til emnet.

Kurs, laget av Cameron Shorter, tilbydd gjennom Penn State University.

Web API og Mashups

(Stein) Runar Bergheim — Fri, 20 Apr 2007 08:00:00 +0100

Dei siste to åra har "Web API" blitt populært. I tillegg til å kunne sjå på artiklar i t.d. Wikipedia er det no mogleg å hente ut artiklar som XML via enkle Web API og nytte desse vidare i sine eigne løysingar. Løysingar som vert laga på denne måten vert kalla "Mashups".

Nettstaden ProgrammableWeb listar opp ei lang rekkje Web API (416 i talet) som gjer det mogleg for utviklarar å byggje sine eigne søk, visningar og funksjonar med hjelp av data frå kjelder på Internett. Dei mest populære, talt i antal mashups basert på kvart Web API, er til no:

1. Google Maps
2. Flickr
3. Amazon
4. YouTube
5. Yahoo! Maps
6. 411Sync
7. del.icio.us
8. eBay
9. Virtual Earth
10. Yahoo!

Lista over dei 10 mest populære Web APIa inneheld ikkje mindre enn tre løysingar som for kart og geografisk informasjon: Google Maps, Yahoo! Maps og Virtual Earth. Dette tyder på at geografisk informasjon er viktigare på nettet og at det no vert nytta massivt også av aktørar som ikkje tidlegare har hatt tilgong på GIS-teknologi eller data. Web API og Mashups gjer til at ei kreative menneske utan store økonomiske ressursar lett kan teste ideane og konsepta sine.

Dette må vere ein god ting så langt eg kan sjå. Gjennom dei 10-12 åra eg har arbeidd med anvendt teknologi har ofte opplevd fundamental ulik problemforståing når eg arbeider mellom teknologar og andre profesjonsutøvarar.

Teknologar forstår maskinar og programmeringsspråk og utviklar sin eigen kommunikasjon og tenkjemåte deretter. Planleggjarar i offentleg sektor er spesialistar på plan og bygningslova og forvaltninga og brukarane sine behov snakkar difor eit heilt anna språk. Gje desse to personane same oppgåva og eg kjenner meg trygg på at den vil bli løyst på to heilt forskjellige og høgst utilfredstillande måtar! Men ingan av dei gjer feil. Dei har berre ikkje dei rette føresetnadene for å løyse eit tverrfagleg problem.

Columbi egga innan effektiv IT-bruk ligg ofte utanfor fagfeltet teknologi og der er det gjerne planleggaren, ingeniøren, sjukepleiaren eller industriarbeidaren som kjenner kvar skoen trykker. Lette Web API gjer til at slike "ikkje-teknologar" kan utvikle ideane sine sjølv utan å rote seg bort i kommunikasjonsvanskar og mistydingar. Om ideen er god kan ein sidan kople inn utmerkte teknologar tyngre realisering og vidareutvikling.

Kultur og Kunnskapsløftet - Digitale læringsressursar frå arkiv, bibliotek og museum

Stein Runar Bergheim — Fri, 20 Apr 2007 08:00:00 +0100

Vi er tilstades på konferansen Kultur og Kunnskapsløftet i Førde, 3-4. Mai som vert arrangert av ABM - utvikling, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Konferansen har ei rekkje interessante føredrag frå sentrale aktørar innan feltet og Avinet har sluppe til med foredraget "Geoatlas. Kulturarv og kartbasert barnearbeid" på fredag 4. Mai.

Avinet utviklar statistikkbank for Kystverket

Per Andersen — Fri, 20 Apr 2007 08:00:00 +0100

Kystverket har valt Avinet som samarbeidspartner i utviklinga av eit system for forvaltning, lagring og presentasjon av Kystverket sine statistikkdata. Data skal systematiserast og presenterast gjennom en statistikkbank for interne og eksterne brukarar.

Tilgong til og gjenbruk av informasjon frå offentleg sektor

(Stein) Runar Bergheim — Thu, 19 Apr 2007 08:00:00 +0100

Offentleg sektor sit på store mengder kvalitetsinformasjon som i følgje rapportar frå forskings- og analyseorganisasjonar verda over skal kunne bidra til stor verdiskaping i privat sektor. Om det verkeleg er slik? Kvifor gjer ikkje då det offentlege alt det kan for å marknadsføre dataene sine for gjenbruk for å oppnå auka skatteinntekter.

I Noreg har vi vore flinke til å få ryddige tilhøve kring tilgong til geografisk informasjon gjennom det statlege selskapet Norsk Eiendomsinformasjon. Men det offentlege sit på mykje annan informasjon enn kartdata - kva med alt det andre?

Det er heller ikkje berre statlege organ som sit på autentisk informasjon. Offentlege register og databasar finst på standardisert og ustandardisert form på alle forvaltningsnivå frå nasjonalstaten og ned til dei minste kommunane. Korleis kan ein lage ryddige tilhøve for private aktørar som ynskjer å gjere avtale om gjenbruk av denne informasjonen?

EU sitt regulativ for roamingprisar og mobile tenester for turistar

(Stein) Runar Bergheim — Fri, 13 Apr 2007 08:00:00 +0100

Sidan i fjor sommar har EU arbeidd med eit lovforslag som vil redusere kostnaden med bruk av mobiltelefonen i nett i utlandet (såkalla roaming). Mange som har vore på ferie i utlandet og ringt, sendt tekstmeldingar eller nytta mobilt Internett har fått erfare kor dyrt dette kan vere. Dette har fram til no vore eit så stort hinder for bruken av mobile tenester at dei i praksis aldri har kome forbi konseptstadiet.

EU sitt nye regulativ legg opp til at kostnadene med å nytte din eigen telefon i andre nett i utlandet skal bli reduserte med inntil 70% ved å innføre eit absolutt pristak som telekomoperatørane må konkurrere innan. Det EU ynskjer å oppnå med regulativet er å bryte ned grensene for fri flyt av varer og tenester (og dermed også mobiltelefonbrukarar) i den Europeiske Unionen.

Regulativet slik det vert framlagt no omhandlar berre taletenester, men det opprinnelege forslaget omhandla også datatenester som SMS og MMS. Det er framleis ein intensjon i regulativet at operatørane på eige initiativ skal redusere dei høge kostnadene med datatrafikk men dette er altså ikkje ein bindande del av skriftet.

Om dette skjer, trur eg at regulativet i tillegg til hovudintensjonen vil opne opp for meir aktiv bruk av mobilt Internett og dermed realisere ein marknad for mobile tenester for utanlandske turistar. Denne har hittil vore fråverande og det har difor vore vanskeleg å skaffe ein kritisk masse av brukarar som kan drive utviklinga og foredlinga av slike tenester.

Tilsette i Avinet har arbeidd med FoU innan mobile tenester for turistar gjennom ei rekkje prosjekt heilt attende til 1998. Prosjekta Odin Mobile, Balder og GeoShare hadde særleg fokus på denne problemstillinga. Sjølv om nytteverdien var openbar vart kostnadsterskelen for høg for massiv kommersialisering. Kanskje kan vi vidareutvikle denne teknologien no. Vi får sjå: Regulativet kan tre i kraft allereie før sommaren heiter det i ei pressemelding frå kommisjonen.

Gratis, open-source desktop GIS

(Stein) Runar Bergheim — Fri, 30 Mar 2007 08:00:00 +0100

Avinet-kollega Frode Wiseth Jørgensen heldt for kort tid sidan eit innlegg om avansert, velfungerande og gratis programvare for visualisering og redigering av geodatabasar. Foredraget til Frode stilte fleire interessante spørsmål. Vi har allereie erfart at open-source alternativa er svært konkurransedyktige innan serverprogramvare (Apache, TomCat, UMN MapServer), men kan kostnadsfrie open-source løysingar også finne ei nisje innan profesjonell GIS-bruk som dataforvaltning, digitalisering og kartproduksjon?

Open source programvare for sluttbrukarar

Programvare for sluttbrukarar er i stor grad dei kommersielle aktørane sin arena i Noreg. Den viktigaste årsaka til dette er nok at det i lang tid var ein prekær mangel på gode open-source alternativ til nøkkelprogramvare som tekstbehandling, rekneark, presentasjonar med vidare.

No er avstanden blitt mindre mellom open-source alternativa og deira kommersielle motstykke. Mange av dei tradisjonelle marknadsleiarane har all grunn til å investere i FoU for finne ut korleis dei skal klare å forbli eitt (eller fleire) hestehovud framom for ettertida. Fleire og fleire kommersielle sluttbrukarprodukt får sine motstykke i open-source segmentet:

MS Office vs Open Office
MS Word vs AbiWord
Quark vs Scribus
Adobe Illustrator vs InkScape
Rational Rose vs ArgoUML
Adobe Photoshop vs Gimp/Gimpshop
Internet Explorer vs Firefox
WinZip vs 7-zip

Lista er lang, og dei programma som er nemnde ovanfor er berre nokre av dei som har funne vegen inn i *min* arbeidskvardag. Eg er sjølv open for å prøve ut nye løysingar og alternativ, men opplever at det er eit langt lerret å bleike å få profesjonelle, ikkje-tekniske sluttbrukarar til å ta ibruk open-source alternativa sjølv når desse er både betre og prismessig meir gunstige. Unnataket er kanskje Firefox som dei færraste tenkjer på som open-source men som like fullt er det.

Open-source alternativ for profesjonelle GIS-brukarar

Skal vi ta steget over i den meir spesialiserte GIS-verda har kommersielle alternativ som ESRI sine Arc-produkt, Norkart sitt GIS/Line, NOIS sin WinMap-programvare og Powell sine Gemini-produkt dekka det vesentlege av marknaden. Desse aktørane har også vore flinke til å lage spesialapplikasjonar for drift og vedlikehald av data som er spesielle for kommunesektoren i Noreg - men kor spesielle er behova til ein GIS-brukar. Kor mykje variasjon er det i realiteten mellom behova til ein privat organisasjon, ein kommune, eit fylke eller eit statleg organ som treng GIS-funksjonalitet? Ikkje så stor som den ålmenne oppfattinga skulle tilseie.

Alle treng å få synt geografiske data på skjermen frå anten filer eller databasar
Alle treng å kople seg til datakjelder som er tilgjengelege via opne standardgrensesnitt som OGC WMS/WFS
Alle treng å få manipulere korleis data skal representerast visuelt og fastsetje kartografi
Alle treng å gjere oppslag i data og sjå eigenskapar til kvart objekt - gjerne via 3djeparts databasar/ODBC
Alle treng å få oppretta ny geometri samt å manipulere og slette eksisterande geometri
Alle treng å få utført basis analysefunksjonar som overlagring, avastand etc.

Så har vi nokre ganske få tilfelle der det er laga særnorske standardar som vi må forhalde oss til.

SOSI - som er ein metadatastandard og eit utveklsingsformat som skal gjere det *LETT* å strukturere og dele data med kvarandre men som IKKJE er meint å vere eit bruksformat for geografiske data.
GEOLOK for integrasjon mellom kart- og sakssystem som lett let seg implementere i ei vilkårleg løysing.

Dei andre hindringane for å ta ibruk gratis open source løysingar ligg stort sett i restriksjonar som dei eksisterande kommersielle leverandørane har introdusert - slik som proprietære lagringsformat det er vanskeleg å konvertere til/frå etc. Skulle det difor vekse fram gode, open-source desktop GIS-løysingar som stettar alle krava ovanfor er det ingen tekniske hindringar for å ta i bruk slike alternativ også her.

Lista nedanfor syner lovande produkt som med litt meir mogningstid, kvar for seg eller i kombinasjon, kan verte interessante utfordrarar eller i alle fall supplement til kommersiell programvare i Norsk GIS-infrastruktur.

Quantum GIS

Quantum GIS (QGIS) is a user friendly Open Source Geographic Information System (GIS) that runs on Linux, Unix, Mac OSX, and Windows. WMS support; Improved vector and attribute editing; Improved measure tools with area measuring; Attribute searching; New legend structure; Refactoring of API to allow the use of QGIS libraries in mapping applications; Improved MapServer export tool; Vector layer transparency and antialiasing; GRASS support in all platforms; Enhanced GRASS support and toolbox commands; Enhanced vector editing, including copy, cut, paste, snapping and vertex editing; Shapefile/OGR layer editing

Gå til Quantum GIS si heimeside

GRASS

Geographic Resources Analysis Support System - Commonly referred to as GRASS, this is a Geographic Information System (GIS) used for geospatial data management and analysis, image processing, graphics/maps production, spatial modeling, and visualization. GRASS is currently used in academic and commercial settings around the world, as well as by many governmental agencies and environmental consulting companies.

Gå til GRASS si heimeside

uDig

The User-friendly Desktop Internet GIS (uDig) is both a GeoSpatial application and a platform through which developers can create new, derived applications. uDig is a core element in an internet aware Geographic Information System.

Gå til uDig si heimeside

Open Leap (Open Jump)

Open Leap is a Java based GIS and programming framework, platform independent which reads and writes ESRI SHP, GML files, DXF and PostGIS (with PlugIns) full geometry and attribute editing. Open Leap is OpenGIS SFS compliant and supports geometry algorithms based on Java Topology Suite. A lot of third party plugins exists (e.g connecting to Postgis database or ArcSDE, Raster files - e.g. tiff) and the software is easy extensible. It features its own GIS programming environment for own GIS-applications and supports a host of languages. It is free of costs and is distributed under the OpenSource licence: GPL

Gå til Open Jump si heimeside

Framtida for nettbaserte kartløysingar

(Stein) Runar Bergheim — Mon, 26 Mar 2007 08:00:00 +0100

Førre veka arrangerte vi det årlege brukarmøtet for kartløysinga, Adaptive, på Quality Hotel i Tønsberg. Møtet samla i år nokre av dei mest kreative brukarane av Adaptive til ein full dag i internettbaserte kartløysingar sitt namn.

Adaptive har sett seg: Frå byrjinga som ei frittståande, eksperimentell "one-of" kartløysing for tre år sidan har løysinga utvikla seg i takt, og litt i utakt, med brukarane sine ønskje.

Vi har valt å gjere Adaptive til eit kollaborativt prosjekt framfor eit ordinært "produkt" som primært vert utvikla basert på eigne, interne strategiar og meir eller mindre kvalifiserte gissingar om kva marknaden vil kome til å krevje i åra framover. Dette er ein krevjande men svært gjevande og nyttig måte å arbeide på.

Adaptive tenar mykje på at vi kan hente innspel direkte frå dyktige, erfarne brukarar i ein dialog der vi gjensidig kan få forståinga av kva som er "problemet". I møtet mellom "djupteknologar" og representantar for andre faglege disiplinar kan det ofte bli misstydingar med omsyn til kva som er problemet og følgjeleg kva som er løysinga. Vi vil difor rette ei stor takk til dei frammøtte: Arendal Kommune, Kystverket, Fylkesmannen i Finnmark, Fylkesmannen i Troms, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Fylkeskommune, Statskog, Statens Kartverk og sist men ikkje minst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - som var med på å innleie diskusjonane for dagen.

Adaptive er ei god og konkurransedyktig plattform no men det er likevel viktig å løfte blikket og freiste å sjå eit stykke fram i tid. Kva er forventa av internettbaserte kartløysingar i 2009? Nye bruksområde, nye teknologiar og nye trendar innan nettbaserte tenester vil påvirke måten vi arbeider på og dermed også kva Adaptive skal gjere for oss.

Har du lyst til å vere med og synse om kva som vil skje innan internettbaserte kartløysingar i tida frametter? Legg igjen dine kommentarar til dette innlegget...

Dyreposisjoner.no

Per Andersen — Thu, 22 Mar 2007 08:00:00 +0100

Elgens vegar er ransaklege (med GPS og Adaptive): Meir eller mindre frivilleg deltek 217 elgar i Nord-Trøndelag i et unikt forskningsprosjekt som skal hjelpe Statens Vegvesen i kampen mot dei mange viltpåkøyrslene langs vegane våre.

"Prosjektelgane" vert skotne med ei bedøvande pil og undersøkt av ein dyrlege før dei vert utrusta med eit halsband med innebygd GPS-sendar. Kvar annan time sender halsbandet ut den eksakte posisjonen til elgen, slik at forskarane med god presisjon kan følgje det einskilde individet sine vandringar over tid og gjennom fleire år.

På nettstaden http://www.ninanaturdata.no kan alle som vil følgje rørslene til dei nybakte GPS-brukarane. De kan også lese meir om prosjektet hjå adressa.no (les artikkel 21.03.2007).

GeoForum 2007 Tønsberg

Jo Tore Kristoffersen — Wed, 21 Mar 2007 08:00:00 +0100

Vi er på stand på GeoForum 2007. Kom innom vår stand for en hyggelig prat. Vi kan vise våre produkter Adaptive, GeoAtlas og Visitormap. Kartkonkurransen er selvfølgelig med i år også. Kom og vis dine geografikunnskaper om Norge. Dagspremeie er en flaske vin.

Rapport fra Lokale kartdager i Loen.

Jo Tore Kristoffersen — Thu, 8 Mar 2007 08:00:00 +0100

Lokale kartdager startet med en hilsning fra Karsten Lien som er daglig leder for Geoforum. Hovedtemaet var Norge digitalt

Dag 1 av Lokale kartdager startet med en hilsning fra Karsten Lien som er daglig leder for Geoforum.
Hovedtemaet for dag 1 var Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide fra Statens kartverk fortalte om status og tekniske løsninger. Han tok også for seg Plan og temadata i Norge digitalt.
Programleverandørene fra ViaNova, Norkart, Asplan Viak Internet, Norconsult Informasjonssystemer(NOIS) og Powel fikk 20 minutter hver til å si noe om hvordan Norge digitalt fungerte i praksis for deres løsninger.
Line Langkaas, Statens kartverk kom med nytt fra Satref. Alle de 13 utstillerne fikk anledning til å presentere seg i plenum og si litt om seg selv og hva de ønsket å vise frem på sin stand.

Dag 2 inneholder foredrag om Matrikkelen.
Norge.no viser ”minside”.
Videre vil det være foredrag om EUREF 89 overgangen. Geir Heksem, Statens kartverk gir status på dette, mens Rune Kriken Yri, Veidekke Entreprenør tar opp problemer for prosjekterende og utførende, med forslag til løsning.
Lars Mardal Statens kartverk holder foredrag om SISI/FKB 4.0 med fokus på nyheter og 3D. Ingvar Espeland, First Interactive avslutter dagen med å vise SOSI 3D på 1-2-3.

Begge dagene har det også vært parallellsesjoner for e-verk. Første dag så de på hvordan Norge digitalt fungerer i praksis for e-verk. Dag to er det foredrag om nyheter og bruk av programvarer.

Utstillingen var godt besøkt på dag en. Følgende utstillere hadde stand på Kartdagene:
Norconsult Informasjonssystemer(NOIS)
Statens kartverk
Geomatikk
Norkart
First Interactive
Blinken A/S
Gregersen
Cascade as Leica
Norsk Eiendomsinformasjon
Powel
Asplan Viak Internet
SATREF

Vinner av Geografikonkurransen til Asplan Viak Internett, den første dagen, ble Ola Førde Gloppen kommune.
Vinner av konkurransen for dag to er i skrivende stund ikke kåret.

Lokale kartdager i Sogn og Fjordane

jtk — Tue, 6 Mar 2007 08:00:00 +0100

Vi har stand på Lokale kartdager i Sogn og Fjordane som finner sted på Hotel Alexandra på Loen, den 7. og 8. mars. Kom innom for ein prat om våre produkt og tenester eller for å prøve dine geografikunnskapar i konkurranse.

GeoAtlas og Samisk

(Stein) Runar Bergheim — Sat, 24 Feb 2007 08:00:00 +0100

Eg hadde gleda av å halde eit innlegg på ein IKT-konferanse for barnehage- og skulefolk i Alta her om dagen. Temaet var GeoAtlas som eit verkty for tverrfaglege læringsopplegg nordpå. Deltakarane lærte nok litt om GeoAtlas men eg lærte i alle ein god del om Samisk språk.

Tre nye språk i GeoAtlas

Medan Nynorsk og Bokmål (Riksmål) meir eller mindre grunnlaust er gjenstand for ei rekkje oppheta debattar her sørpå er Samisk eitt tilsvarande heitt tema nordpå.

I min botnlause kunnskapsmangel har eg alltid forestilt meg at Samisk var eitt språk og kan ikkje minnast at læreverket har gjort noko for å endre på denne feilaktige konklusjonen. Samisk er ei rekkje ulike språk som er langt meir forskjellege enn dei to "dialektane" vi kranglar om i Sør-Noreg. Dei ulike samiske språka er like forskjellige som Norsk, Færøyisk og Islandsk. Det betyr at det går an å forstå eitt og anna ord om ein sit og les intenst i godt ljos, men at det er fristilte, autonome språk.

Eg lærte ikkje nok om Samisk til å skrive noko langt innlegg om språka, men dei tre viktigaste formene er:

Nordsamisk
Sørsamisk
Lulesamisk

Det vert desse tre språka samt eventuelt Russisk og Finsk det vert utvida språkstøtte for i GeoAtlas den næraste tida. Frå før av har GeoAtlas støtte for Nynorsk, Bokmål, Svensk, Dansk, Tysk, Nederlandsk, Fransk og Engelsk.

Språk er ein viktig del av identiteten vår som vi ikkje må misse av di vi lever i eit informasjonsamfunn der norgelsk og amerikansk-engelsk språk dominerar på innhaldssida.

Nytten av eit GIS-nettverk

(Stein) Runar Bergheim — Thu, 1 Mar 2007 08:00:00 +0100

Det i 2007 seks år sidan GIS-nettverk Sogn og Fjordane vart skipa. Føremålet med nettverket er å dele kunnskap innan GIS/IKT-området i brei forstand samt i felleskap å bruke denne kunnskapen til å definere viktige utfordringar og problemområde som kan danne grunnlag for nye utviklingsprosjekt i regionen og sikre at vi [regionen] er leiande på området.

Bakgrunn

GIS-nettverk Sogn og Fjordane er eit underbruk av IT-forum Sogn og Fjordane. Dette er ein formell samskiping av dei fleste offentlege aktørar og private aktørane innan IKT i fylket som kvart år arrangerer ein regional konferanse og som har danna grunnlag for ei rekkje større IKT-utviklingsprosjekt med finansiering mellom anna frå EU-program og nasjonale forskings- og utvikingsprogram.

På slutten av '90-talet vart det gjennomført ei rekkje prosjekt som hadde eit sterkt fokus på offentleg informasjon og GIS/IKT (mellom anna TITAN og Odin Mobile-prosjekta) og IT-forum fann at dette var eit teknologiområde der det også var eit betydeleg potensiale for framtida. Dette var grunnen til at GIS-nettverket, som eitt av ei rekkje fagnettverk i IT-forum vart skipa.

Nettverket består av både offentlege og private aktørar og har representantar frå både statleg, regional og lokal forvaltning. Nettverket er også teknologiuavhengig og tek føre seg eitt breitt spekter av faglege problemstillingar som spenner på tvers av produktgrenser.

Kva har vi fått til så langt

Av dei to viktigaste målsetjingane til nettverket, kunnskapsdeling og kreativitet, har vi nok lukkast best med kunnskapsdelinga så langt. Gjennom den store breidda av ulike problemstillingar, teknologiar og fagområde som er dekka gjennom medlemmene i nettverket har vi hausta mykje erfaringar frå kvarandre og frå eksterne føredragshaldarar som vi har invitert til møta våre.

Nettverket har også vore talerøyr for å formidle politiske syn til sentrale styresmakter. Det har blitt skrive notat som medlemsorganisasjonane har stillt seg bak som har vore fylket sitt offisielle standpunkt til meldingar og høyringar om forskrifter og lovutkast.

Vi har også lukkast med å kome opp med ei rekkje idear som har materialisert seg i nye tenester, betre tenester og ny kunnskap for medlemmene.

Nøkkelen til dette resultatet ligg i at kompetente menneske møtast, delar kunnskap og går heim som litt klokare enn då dei kom. Det er også ein styrke for nettverket at det er brei representasjon. Ikkje berre to organisasjonar som kjem saman og diskuterar monokultur, men fleire representantar frå alle nivå som gjer til at vi kan lære oss å få ulike offentlege nivå samt privat sektor til å fungere betre saman.

Ei viktig utfordring for å få utvikle GIS-nettverk Sogn og Fjordane i tida framover er at vi klarar å halde oss oppdaterte på det som skjer i verda ikring oss og at vi klarar å omsetje dette til våre lokale behov og bruksområde. I 2007 vil nettverket difor gå inn i ein fase der vi vil freiste å arbeide enno meir systematisk med å hente inn kunnskap gjennom å delta på relevante arenaer i inn- og utland. Vi vil også setje strengare krav til oss sjølve med omsyn til kva nettverket skal representere når det gjeld innovasjon og idéar.

Statens Kartverk vel Adaptive for geoPolar

(Stein) Runar Bergheim — Fri, 9 Feb 2007 08:00:00 +0100

Saksa frå Hoykom.no

Hovedmål for prosjektet:

Prosjektet vil etablere kunnskapsbaser og internettbaserte koblinger mellom disse og allerede eksisterende baser slik at brukertilpasset informasjon basert på den foreliggende situasjon, tilgjengeliggjøres i sann tid over internett for alle relevante beslutningstagere.

Delmål 1
Bidra til at ny næringsvirksomhet i Nordområdene som regjeringens viktigste strategiske satsing i årene som kommer, blir vellykket.

Delmål 2
Bidra til å øke samfunnssikkerheten og beredskapen i Nordområdene sett i et sivilt / militært perspektiv.

Delmål 3
Bidra til å utvide og optimalisere en allerede eksisterende/planlagt komplementær kunnskapsformidling om Nordområdene.

Delmål 4
Etablere et verktøy som muliggjør samordning og brukertilpasning av informasjon for offentlige beslutningstakere.

Prosjektsammendrag

geoPolar skal etablere dynamiske kunnskapsbaser som grunnlag for bærekraftige beslutninger, økt verdiskapning, redusert konfliktnivå og risiko i Nordområdene. Gjennom et omfattende forvaltningssamarbeid, koordinert av Kartverket, skal prosjektet sikre at eksisterende og nye kunnskapsbaser gjøres tilgjengelig fra en egenutviklet portal www.geoPolar.no. Prosjektet skal gjenbruke og videreføre den teknologiske plattformen fra bl.a. Norge digitalt og GIT Barents-prosjektet.

geoPolar skal være et viktig bidrag til regjeringens viktigste strategiske satsingsområde en vellykket næringspolitisk utvikling og forvaltning av Nordområdene. Prosjektet skal tilrettelegge for at rett informasjon blir tilgjengelig for rett person til rett tid og på en enkel måte. 80 prosent av all saksbehandling skjer mot et geografisk bakteppe. Geodata blir derfor et viktig fundament for beslutningstakerne på regjerings- og fylkesmannsnivå.

Prosjektet er sektorovergripende. To departementer og fem statlige etater deltar. Ved at prosjektet vil samarbeide tett med Norge digitalt, vil antall temadataeiere sannsynligvis øke da svært mange vil ønske å tilgjengeliggjøre sine data gjennom et så vidt prestisjefylt prosjekt.

Risikoen vurderes som liten, da svært mye informasjon allerede finnes, men må samles og struktureres, samt at prosjektet baserer seg på en velkjent og utprøvd teknologisk plattform (geodata på nett).

Adaptive Brukarforum 2007

(Stein) Runar Bergheim — Sat, 3 Feb 2007 08:00:00 +0100

Adaptive Brukarforum 2007 vert arrangert i forkant av Geoforum i Tønsberg, 20.03.2007. Vi ynskjer gamle og nye Adaptive-brukarar velkomne til ein fagdag om kartløysinga Adaptive, iblanda god mat, sosialt samvær og kunnskap til inspirasjon. Invitasjon er sendt ut pr epost og meir informasjon følgjer på nettsidene etterkvart. Program

Semantic Web i (for) korte trekk

(Stein) Runar Bergheim — Tue, 6 Feb 2007 08:00:00 +0100

I dag kan vi finne informasjon om nær sagt kva som helst på Internett, men det er ofte tilfeldig kva vi finn. Mesteparten av det vi finn er basert på reine bokstavsamanlikningar og det er vanskeleg å seie noko om opphavet til og kvaliteten på informasjonen vi finn. Det er også praktisk talt umogleg å finne relasjonar mellom ulike informasjonsbitar på veven. Det er dette problemet Semantic Web addresserer.

A "Semantic Web"

Idéen om den semantiske veven kom fyrst til uttrykk i 1999 i form av dei noko svulstige vendingane som er attgjevne her:

"I have a dream for the Web [in which computers] become capable of analyzing all the data on the Web - the content, links, and transactions between people and computers. A ‘Semantic Web’, which should make this possible, has yet to emerge, but when it does, the day-to-day mechanisms of trade, bureaucracy and our daily lives will be handled by machines talking to machines. The ‘intelligent agents’ people have touted for ages will finally materialize." (Tim Berners-Lee)

"I have a dream..." sa han! Det er det fleire som har hatt før han.

Semantic Web vs World Wide Web

Det som gjer verdsveven til ein vev og ikkje ein informasjonskyrkjegard er URLen og hyperlinken. Ein URL er ei adresse henta frå ei adressebok for all informasjon på veven. Å lage ei global adressebok er ikkje noko reint lita sak i seg sjølv, noko som vert tydeleg om ein til eksempel ser på kor mange ulike måtar Norske kommunar har valt å løyse dette på når det gjeld vanlege adresser.

Hyperlinken på si side gjer det mogleg å knyte fleire informasjonsbitar saman uavhengig av kvar dei ligg lagra. Ein kan definere og namngje relasjonar mellom ressursar på veven uavhengig av kva innhald dei har. Hyperlinken er utmerkt den som les ein tekst er eit menneske. Skal informasjonen derimot lesast og forståast maskinelt er det naudsynt å definere ein formell syntaks for relasjonar mellom nettressursar. Det er her Semantic Web kjem inn.

På verdsveven kan ein lage ein link mellom eit bilete av eit landskap og ein tekst om det same landskapet men for datamaskinen og søkemotorane er desse to ressursane berre eit GIF-bilete og eit HTML-dokument. Slektskapet mellom dei to er definert berre gjennom namnet på linken som ofte kan vere så enkel som "vis bilete".

Semantic Web fordrar i tillegg til verdsveven sine adressepeikarar metadata - data om data. Metadata formaliserar nettressursar og korleis ein uttrykkjer relasjonar nettressurar imellom. Søkjer eg på "landskap" skal eg finne bilete som inneheld landskap, uavhengig av om filnamnet eller linken inneheld ordet "landskap".

Dette er ein omfattande ambisjon for eit globalt informasjonsrom som har utvikla seg organisk, anarkisk og eksperimentelt i alle retningar sidan det vart introdusert. Samstundes er det vel ikkje nokon meir radikal idé enn verdsveven sjølv var i si tid. Vi hadde ikkje tru på verdsveven heller, men er idag ute av stand til å gjere sjølv den minste ting når "nettet er nede".

Eit lite eksempel med bruk av RDF

Ein av datamodellane som ligg i botnen av Semantic Web er RDF (Resource Description Framework) som er ein måte å uttrykkje metadata på gjennom XML. RDF definerar "ting" som til eksempel: ein person; eit hus; ein stol; ein cd. Ulike "ting" kan ha bestemte eigenskapar.

"Ting": Person

Eigenskap: Førenamn
Eigenskap: Etternamn

"Ting": CD

Eigenskap: Tittel
Eigenskap: Genre

RDF kan óg uttrykkje relasjonar mellom "ting". Relasjonar vert uttrykte som eit subjekt, eit *verb* og eit objekt.

Relasjon

Subjekt: Ein person
*Verb*: Er eigar av
Objekt: Ein CD

På denne måten gjer den semantiske veven meg i stand til å spørje ein søkemaskin om å få sjå alle CDar med klassisk musikk som er eigde av Ola Nordmann - og få eit fornuftig svar.

Meir informasjon

Semantic Web er ikkje berre RDF, det er ei rekkje ulike teknologiar som kvar i sær fortenar mykje meir merksemd enn eg har tenkt å gje i denne artikkelen. Det får bli seinare. I mellomtida kan du lære meir om Semantic Web ved å følgje lenkjene nedanfor.

RDF - Resource Description Framework
Notation3 alternativ til RDF utan bruk av XML
DAML+OIL eit ontologispråk
Dublin Core ein av dei tidlege metadatastandardane

Geografikonkurranse

(Stein) Runar Bergheim — Wed, 31 Jan 2007 08:00:00 +0100

Delta i vår geografi-konkurranse under ESRI-konferansen og vinn flott premie!

Test kunnskapane dine her.

Besøk vår stand på ESRI-konferansen

(Stein) Runar Bergheim — Tue, 30 Jan 2007 08:00:00 +0100

Vi er tilstade på ESRI brukarkonferanse på Radisson SAS Plaza Hotell i Oslo i tidsrommet 31. Januar til 2. Februar. Kom innom for ein prat om våre produkt og tenester eller for å prove dine geografikunnskapar i konkurranse om ein IPAL TIVOLI-radio.

Web 2.0, Hype 2.0 og Bubble 2.0

(Stein) Runar Bergheim — Mon, 29 Jan 2007 08:00:00 +0100

Mange aldrande konsept og teknologiar har det siste året fått nytt liv under fanen Web 2.0, eit namn O'Reilly Media Inc truleg er godt nøgde med å ha vore opphav til. Ein uendeleg straum av menneske sysselsette innan IT-industrien som aldri klarte å setje seg inn verdsveven (Web 1.0) opplever no ein ny vår.

Medan dei ukunnige før sat bitre og einsame og svor mørke eidar om manglande brukarorientering, står dei idag fram og deklamerar at no, og fyrst no, har veven utvikla seg til noko nyttig: Web 2.0. Om ein har lært seg namna Flickr, Wikipedia og Del.icio.us er dette idag godt nok til å byggje ein karriere som usability-spesialist eller trend-analytikar.

Dette kan vere både provoserande og historielaust, men heller ikkje så reint lite morosamt av di mange av dei tenestene som vert gjenstand for kjærleg omtale idag byggjer på konsept som vart blankt avviste som brukarfiendtlege og teknologiorienterte då dei fyrst vart introduserte: personifisering (ingen kan eller skal måtte hugse eit passord), brukarmedverknad (brukarane kjem heilt sikkert til å legge att lenkjer til pornografiske tenester i kommentarfelta) og kollaborativt innhald (skal like å sjå kvaliteten på det der) kan vere tre eksempel på slike.

Web 2.0 er *ikkje* eit alternativ til Web 1.0, men snarare er eit slags tilstandsrapport over best-practice innan bruk av opne standardar, utvikling av teknologi og brukarvennlege grensesnitt på den konvensjonelle verdsveven. Dette betyr ikkje at Web 2.0 er utan nokon misjon. Tvert imot. Det er heilt naudsynt å gjere seg opp ein status innimellom for å sortere i resultata. Noko kan verte med vidare, noko må sjåast nærarare på og noko kan leggjast tilsides.

Web 2.0 manglar ein klar definisjon, man kan truleg skryte på seg fleire vage definisjonar enn noko anna omgrep i 2006/2007. Når ein spør ekspertane om eit klart svar vert det konsekvent vist til fototenesta Flickr, encyclopedien Wikipedia og den "sosiale" bokmerketenesta Del.icio.us. Det kan vere vel verd å vitje desse tre nettstadene men fellestrekk som får definisjonsmakaren i ein til å vakna til liv finn ein knappast. Det næraste måtte vere at alle tre tenestene er baserte på at innhald vert produsert av brukarane og at alle brukarar kan samvirke med eksisterande innhald i større eller mindre grad.

Går ein artiklar og presentasjonar etter i saumane for å sjå kva som skal til for å kunne oppgradere vevtenestene sine til Web 2.0 vert ein heller ikkje fyllt av einskap og harmoni. Ei rekkje ulike teknologiar, som dels har eksistert lenger enn omgrepet sjølv, vert tekne til inntekt for Web 2.0. Mellom desse finn vi: Ajax, XML, Web Services, blogging, Wikiwiki, RSS, kollaborativ tagging, REST, SOAP, Flash, Flex, Open Laszlo og mange fleire til.

Ordet Mashup reflekterer ikkje ein bestemt teknologi, men er også eit omgrep nært knytt til Web 2.0: dette er nemninga for "lette" vevapplikasjonar som nyttar data og/eller komponentar frå fleire ulike kjelder for å levere sluttbrukartenester på verdsveven. Eksempel på slike kan vere Google Maps som tillet brukarar å lage eigne karttenester med data frå fleire ulike kjelder eller RSS-aggregatorar som hentar og filtrerar data frå ei rekkje ulike RSS-straumar og set desse saman til spesialiserte nyhendekanalar [som brukarar igjen kan abonnere på].

Mashups gjer det mogleg å sjå på veven som ei plattform for å byggje avanserte interaktive applikasjonar snarare enn ei dokumentsamling med hyperlenkjer. Slik vil også Tim O'Reilly at vi skal sjå det, O'Reilly Media har formulert 7 punkt som (om enn litt abstrakt) definerar Web 2.0

Web 2.0...
...er verdsveven som ei plattform for applikasjonsutvikling
...er foredling av kollektiv kunnskap (blog, wiki, brukarkommentarar)
...er datainnhald, tilgjengelegheit og eigedomsrett til dette
...er slutten for tradisjonelle programvaresyklusar, "vev-tenester" snarare enn "program"
...byggjer på lette protokollar og API som RSS & Ajax
...er tilgjengeleg overalt uavhengig av teknologi som vert nytta (mobiltelefon/desktop/vaskemaskin)
...skal gje "rike" brukaropplevingar gjennom iinnovative (men brukarvenlege) grensesnitt

Ein annan Tim, Tim Berners-Lee, kjend som far til Web 1.0 har ikkje lagt sin elsk på Web 2.0-hypen. Han har kome med ein apell til alle Web 2.0-verksemdene om å freiste å dempe blodtrykket inntil omgrepet har fått ein klarare definisjon. Mellom hans vurderingar finn vi mellom anna følgjande:

- Liten kvalitativ skilnad mellom "Web 2.0"-tenestene og deira forgjengarar
- Ingen betydeleg einskap mellom "Web 2.0"-tenestene
- Manglar ein samanhengande definisjon
- Har ikkje generert mange viktige produkt
- Manglar visjonar for kommersielle [Web 2.0] system med apell til massane.

Berners-Lee meiner det er viktigare at ei side har nyttig og/eller interessant innhald enn kva teknologisk tilnærming/filosofi som er valt for å utvikle tenesta. Dette er det vanskeleg å argumentere mot.

The Economist har lansert tanken om eit Bubble 2.0, eit nytt samanbrot i internett-industrien som konsekvens av feilaktig forståing av og satsing på teknologi utan at den er sett inn i ein samanheng med berekraftige forretningsmodellar i tillegg til visjonære vyer.

Personleg vonar eg at Apple sin iPhone bryt saman fyrst.

Det Europeiske Digitale Biblioteket

(Stein) Runar Bergheim — Fri, 26 Jan 2007 08:00:00 +0100

Luxembourg: The European Digital Library er eit initiativ i EU sitt strategidokument I2010 som har til målsetjing å tilgjengeleggjere europeisk kulturarv gjennom ein felles nettbasert infrastruktur.

Basert på EDL-infrastruktur skal det vere mogleg å lage heilt nye typar tenester som tillet oss som brukarar å utforske og lære om kulturarven vår utan omsyn til geografiske eller institusjonelle grenser. Eitt søk, ein stad, all informasjon.

Google høyrer eg deg mumle der du sit framom skjermen. Ja, det er rett søkemotorane er ansvarlege for mykje av informasjonsgjenfinninga i dag. Særskild for urøynde brukarar. Kva kan så eit EDL tilføre?

To ting slik eg ser det. På den eine sida kan det tilby eit søk som er avgrensa til kvalitetssikra informasjon innan eit avgrensa fagområde. Dette vil redusere problemet med all den 'støyen' som vert returnert av søkemaskinar som Google. Det skal altså til dømes vere mogleg å føreta eit søk om eit tema som historiske seksualvanar utan å verte eksponert for eit 1000-tal treff som peikar mot nettstader med pornografisk innhald. Dette burde etter mitt syn gjere det lettare å finne svaret på ei rekkje spørsmål innan kulturarvområdet som til no har drukna i 'støy'. Dette vil vere av avgjerande betydning for å auke kvaliteten på mellom anna teknologistøtta læring, det som før heitte e-læring og som då primært omhandla fjernundervisning men som no dreiar seg om nye måtar å lære på med støtte frå mellom anna ny søke-, visualiserings- og formidlingsteknologi.

Den andre gevinsten vi kan hauste frå EDL er at det skal verte ein open infrastruktur og ikkje berre ei lukka teneste. Det tyder at datatilfanget skal kunne nyttast til å byggje ei rekkje tenester mynta på ulike brukargrupper og dermed auke sjansane for at kulturarven når ut til så mange som mogleg i samfunnet.

Dette opnar også opp for ei rekkje interessante tenester innan GIS-området. Geografi er framleis ein av dei viktigaste måtane for oss menneske å sortere og vege informasjon mot einannan. EDL vil ikkje berre vere ein omfattande indeks over nettadresser og nøkkelord, men vil innehalde ei rekkje ulike metadata, deriblant geografisk stadfesting. Eg ser moglegheiter, mange moglegheiter.

Kollaborative open source-kartdata

(Stein) Runar Bergheim — Sun, 21 Jan 2007 08:00:00 +0100

Open Source tyder open kjelde, ikkje open kjeldekode, og omfattar såleis langt meir enn berre programvare. Open Streemap sitt initiativ til å lage eit open source verdsdekkande vegkart og Google Earth sitt bibliotek over open source 3d-modellar er gode eksempel på dette.

Open source er gratis men betyr ikkje gratis

Det finst ei rekkje interessante datasett tilgjengelege på Internett gratis slik som Digital Chart of the World, GeoNET Names' Server, NASA sine WMS-tenester og vårt heimlege Statens Kartverk sitt N5000. Felles for desse er at dei er datasett som vert produserte og vedlikehaldne av førehandsdefinerte aktørar. Dersom det vert funne feil i eit datasett må ein anten vente til det dukkar opp ein ny versjon eller ein kan gjere ei tilpassing i sin eigen lokale kopi fram til ein ny versjon dukkar opp.

Open Street Map (OSM) legg opp til at *alle* kan bidra til å produsere og kvalitetssikre data gjennom å gjere datasetta sine til open source i eit geografisk WIKI. Når eg er ute og køyrer med bilen min kan eg skru på bilnavigatoren og logge køyreruta mi som ei GPX-fil. Når eg kjem heim kan eg laste den over på PCen min. Korrigere den for tunnellar, rasteplassar og eventuelle utforkøyrsler før eg lastar den opp til OSM slik at det vert ein del av det originaldatasettet.

Google med sitt Google Sketch-up 3D program for å produsere 3D-modellar til bruk i Google Earth har også sett igong ein kjempedugnad på produksjon av geografiske data, sjølv om dette arbeidet ikkje stettar alle kriteria som må til for å kunne kalle seg open source. Medan Google sjølv kan konsentrere seg om laser-scanning av "viktige" stader kan eg og du sitje i ro og mak og lage ein modell av Knut Steen si Kong Olav-statue som vi heilt utan reprimande frå Oslo Kommune kan plassere på Rådhusplassen.

Kollaborativt, og kva så?

Det har vore lett å le av slike kollaborative initiativ tidlegare. Det finst 2 469 gode grunnar til at eit slikt prosjekt må skjære seg: kvalitetssikring, produksjonsutstyr, kompetanse og trygging er mellom dei mest populære. Det er verre å le no. Store, tunge aktørar som har synt at dei både kan og vil har kome på bana og stiller eit interessant dilemma overfor tradisjonelle, proprietære dataprodusentar.

Internett, Arpanet og RFC 822

(Stein) Runar Bergheim — Wed, 17 Jan 2007 08:00:00 +0100

RFC 822: 13. August 1982 reviderte ein kar med namn Dave H. Crocker formatet for Arpa-Internett-tekstmeldingar, det som i seinare år har fått namnet e-post. Dersom utviklinga på internett har gått så lynraskt som folk vil ha det til, kvifor i #&/%/!! slit eg framleis med dette formatet 17. Januar 2007?

Av ei eller anna årsak som må ha vore meir logisk i 1982, skal datoar i headeren på e-postmeldingar formaterast i samsvar med RFC 822. Det skal også pubDate elementet i eit RSS-item som du kan sjå av eksempelet nedanfor.

<item>
    <title>Internett, Arpanet og RFC 822</title>
    <link>[URL]</link>
    <guid>[URL]</guid>
    <pubDate>Wed, 17 Jan 2007 08:00:00 +0100</pubDate>
    <category>Teknologiblogg</category>
    <description>

...
</description>
</item>

Det er mogleg at Internett utviklar seg men mest av alt er det nok innhaldet og brukarane som utviklar seg. Basisteknologiane, språket og spelereglane er mykje dei same som dei har vore sidan byrjinga av 1980-talet og er så innarbeidde at det å skifte dei ut ville medføre både helse- og livsfare.

No har eg i alle høve generert rette datoar RSS-feeden frå denne sida slik at sorteringa vert rett i lesarane dykkar. Det blir nok det siste eg og RFC 822 ser til kvarandre på ei stund!

Verda før og etter RSS

(Stein) Runar Bergheim — Tue, 16 Jan 2007 08:00:00 +0100

Tanken om eit metadataformat for innhaldsaggregering stammar frå midten av 1990-talet og teknologien sleit lenge med å engasjere dei heilt store brukargruppene og finne rotfeste. Framleis er det mange som ikkje har fått augene opp for denne teknologien, men personleg kan eg ikkje lenger forestille meg Internett utan

Real Simple Syndication

Det finst ikkje noko godt norsk ord for RSS og såleis lever omgrepet dårleg opp til namnet sitt: Real Simple Syndication. Forenkla kan ein seie at det er eit samandrag av ein artikkel på ei nettside som skal gjere deg og meg som brukarar i stand til å vurdere om vi ynskjer lese ressursen - eller ikkje.

Samandraget kjem i form av ei RSS-formatert XML-fil som inneheld "innhaldskanalar" og innhaldsobjekt og kan lesast i ein RSS-lesar som i seinare utgåver av nettlesaren Opera og Internet Explorer 7 er innebygd i nettlesaren. Det finst også frittståande RSS-lesarar. I lesaren lagar ein "bokmerkekatalogar" med RSS-lenkjer og lesaren oppdaterer desse automatisk etter ein førehandsdefinert tidsplan eller manuelt, når brukaren ynskjer det.

Spesielt nyttig har eg funne dette når eg er ute og reiser: Det finst nemleg ei rekkje RSS-lesarar for mobile einingar og både på min noverande Windows Mobile HTC TyTN-smarttelefon og to tidlegare Symbian-baserte smarttelefonar hadde eg slike lesarapplikasjonar.

Dette betyr at eg kan få med meg siste nyhenda frå Aftenposten, NRK.no, Gizmodo, Dingz.no og ei rekkje andre nettstader eg vitjar jamnleg - utan å måtte lide meg gjennom all reklamen og emballasjen som nyhenda er pakka inn i på sine respektive nettstader.

Noko som vert tydeleg når ein les RSSar er at ikkje alle journalistar har skjøna føremålet med ein ingress. Digi.no og VG har tidvis vore eksponentar for dette og har publisert ei rekkje lange ingressar som til alt overmål seier enno mindre enn overskriftene - og det er lite.

Tromsatlas